Krimboken

Mimmi From Röste

I denne saken er det brann, justismord, psykiatri, en mystisk mann og to tvilsomme dommere. Hold dere fast for dette kan bli spennende :)

Historien starter på en gård i Røste i Sverige. Året er 1954 på gården til Jon Olav på 73 år og Hilma Karolina Stockberg på 64 år. De er et voksent ektepar som har bodd i Røste siden 1920. De er et godt likt par og gården er fin med store åkere rundt. De leier ut en del av åkeren til Mimmi From som er en merkelig nabokone og bor sammen med broren sin Oskar. Mimmi dyrker poteter hun lager sprit av og selger de for å tjene penger til livets opphold.

En natt brenner gården ned til grunnen og brannvesenet klarer ikke å slukke den i tide. Ekteparet Stockberg er ikke å finne noen steder. Naboene håper i det lengste at de kom seg ut, eller at de ikke var hjemme da brannen brøt ut som verst. Neste morgen når lyset kommer på, finner brannmannskapene Jon Olav og Hilma i sengen sin. De er helt utbrente. Det er noe merkelig med hele åstedet, og politiet vil se nærmere på saken. Det viser seg raskt at begge har noe rundt halsen som ligner et slips eller et tørkle som tilsier at de muligens har blitt kvalt til døde. Hvem ville ha drept det eldre ekteparet? Videre tester av det utbrente ekteparet viser at begge var døde før brannen startet, og politiet finner rester av brennbar væske på gulvet. Noen har drept de, og tent på etterpå. Hvem er det som gjør sånt?

En heksejakt starter der naboene og hele byen krever at den skyldige blir stilt for retten. Tips kommer inn der noen er interessante og noen ikke. Et tips stikker seg ut, for en nabo har nemlig sett en ung mann sjangle rundt i nabolaget samme kvelden som brannen startet. Han virket full, skitten og hørte ikke hjemme på dette lille stedet. Hun visste ikke hvem han var, men beskrev han med lyse bukser og en mokkajakke. Politiet vet heller ikke hvem mannen er, men etterlyser han på radio og i avisen. Han får raskt navnet Mockajackan. Alle ser etter han, og menn med mokkajakker blir mistenkeliggjort. Bare noen dager senere, melder selveste Mockajackan seg til politiet. Han blir tatt inn til avhør, men utfra forklaringen hans virker det ikke som om han har noe med brannen eller drapet å gjøre. Derfor blir han sluppet fri.

Politiet står nå på bar bakke, og trenger en rask oppklaring for å tilfredsstille innbyggerne i Røste. Noen mener politiet bør se på muligheten og på den merkelige damen på gården til Stockberg, nemlig Mimmi From. Hun blir beskrevet som en hissig, langsint dame som oppfører seg unormalt og merkelig. Villhelmina From, som blir kalt Mimmi er en merkelig dame. Hun er 67 år, har dårlig råd og pleide ofte å låne penger av Stockbergs. Hun hadde jobbet i oppvasken på en cafe i Røste som ung, før hun giftet seg med Anders From og arvet den lille nabogården da mannen døde. Hun jobbet ikke lenger på cafeen, men livsnærte seg som sagt på å selge sprit hun hadde brent selv. Hun bodde sammen med Oskar Nyborg som ikke lenger var arbeidsfør. Han hadde skadet rygget stygt i en ulykke da han jobbet som gårdsgutt på en gård like ved.

Politiet visste om de to merkelige søsknene, og tok begge inn til avhør. I det første avhøret innrømmet Mimmi med en gang at det var hun som hadde kvalt ekteparet Stockberg, fordi de ikke ville låne henne penger. Oskar hadde hjulpet henne, forklarte hun. Politiet var glade, for endelig var saken oppklart.

Var saken egentlig oppklart? Både Mimmi og Oskar fikk advokater, og adoktene fikk gå gjennom avhørene som var tatt opp på bånd. Har du sett Making a Murderer og husker avhørene med 16 år gamle Brandon Dassey, er det omtrent på samme skala. Advokatene forstår at noe ikke stemmer med Mimmi og Oskar, og får en rettspsykiater til å evaluere de. Det viser seg at begge er tilbakestående, med en mental helse alder på 7 år. Som kjent er mennesker med nedsatt mental funksjonsevne veldig lett å overbevise. I avhørene svarer begge nesten bare bekreftende på politiets spørsmål.

I rettsaken ble tilståelsene og bevis lagt frem. Selv om advokatene prøvde å få de frikjent ved å erklære dem tilbakestående, men også bevise at de var uskyldige, ble begge to dømt til soning på psykiatrisk sykehus hvor de ble resten av livet.

Det er trist å tenke på at en gammel dame og mann, den ene liten og sped, og den andre med store ryggproblemer skal ha kvalt og deretter løftet det døde ekteparet opp i sin egen seng før de helte bensin i huset og tente på. Hvordan skal disse to ha klart dette med sine kroppslige og mentale utfordringer? Jeg kan ikke fatte at politiet var fornøud med denne saken sin slutt.

Mockajackan ble aldri videre etterforsket i denne saken, uansett om han for meg er en åpenbar mistenkt, og mest sannsynlig den skyldige. Han var ikke guds beste barn, og senere i livet skulle han bli dømt for ikke mindre enn 82 forskjellige lovbrud. Deriblant en del volssaker gjort mens han var full. I tillegg ranet han også flere mennesker. Her har politiet gjort en åpenbar feil, og at det eldre søskenparet ble dømt på falske tilståelser og indisier er en skandale. Mockajackan døde i 1996, og jeg velger å ikke si hva han heter i tanke på at han ikke er dømt for dobbeltdrapet.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det var den saken. Neste uke kommer enda en sak, så da er det bare å gjøre seg klar :)