The Storm (NORSK)

Kapittel 6

''Nå er det på tide å piffe deg opp litt!'' Roper Ally ut og er ved siden av meg på to steg. Sophie fniser og gir Akira et nuss på snuta, før hun setter henne ned og kommer bort til meg hun også. 

''Jeg advarer dere; håret mitt samarbeider aldri.'' Sukker jeg og slår på rettetangen min i det jeg setter med ned på stolen Ally har gjort klar for meg. 

Etter det som skjedde i kantina for 2 dager sida , med den skumle fyren som Ally, Sophie og guttene hevdet stirret på meg, har de oppført seg utrolig rart, og prøvd å oppholde meg hele tida. De har heller ikke latt meg være alene et eneste sekund på skolen, og etter skolen har de masa om å være med meg hele tida. Eller, ikke Marcus da, han har bare sendt meg blikk hvert 5 minutt når han har vært i nærheten av meg. Jeg har prøvd å få dem til snakke, men de har hele tiden byttet samtaleemne. Jeg har ikke tenkt å gi meg da, for er det noe alle som kjenner meg vet, så er det at jeg aldri gir opp når jeg først ønsker noe.

''Hallo, jorda til Anna'' Jeg ser opp, og ser rett inn i noen brune øyne og noen perfekt nappet, rynket bryn. Ally ser bekymret på meg. Jeg snur hodet mot Sophie, hun ser ukomfortabel ut der hun står og leter etter noe i sminkepungen sin. Med en gang jeg får øyekontakt med henne, snur hun hodet bort. I likhet med Ally har Sophie også brune øyne, og la meg si det slik, jeg har drevet med hest, og øynene til Sophie minner meg om en vettskremt hest akkurat nå. Jeg reiser meg brått opp fra stolen og går bort til vinduet på rommet mitt. Jeg ser litt ut, før jeg snur meg og rekker akkurat og se Ally og Sophie i en heftig mimediskusjon, men de stopper når jeg snur meg. Hva er det som skjer?

''Hva er det som skjer? Og ikke prøvd å snik dere unna denne gangen!'' Jeg begynner bli utrolig irritert. Er det noe jeg hater så er det å være uviten. Det er vel i grunn noe alle hater. 

''Anna, det er ikke riktig tidspunkt å fortelle deg det nå. Det er ting som skjer rundt her...'' Sier Sophie lavt mens hun fikler med henda sine. Jeg går mot stolen jeg satt på istad og nærmest roper ut,

''Greit bare vær sånn!'' Jeg kjenner det svi i øynene, men jeg blunker det bort. Hvorfor gråter jeg over noe så patetisk som dette? Jeg gir meg ikke så lett, jeg skal finne ut hva det er som foregår. Jeg begynner å sminke meg uten å bry meg mer om jentene. Litt concealer under øynene og en tynn foundation for å jevne ut fargen på ansiktet mitt er alt jeg trenger for å få et glatt ansikt. Jeg tar på litt eyeliner, mascara, blush og topper det hele med en lyserød lebestift. Jeg reiser meg og går bort til skapet, tar ut en svart kjole og snur jeg meg mot jentene.

''Når kommer guttene for å hente oss?'' Spør jeg mens jeg kler av meg.

''De sa vi skulle være klare 19.00.'' Svarer Sophie og tar på seg en neonfarga, langerma topp og et svart skjørt som rekker henne til lårene. Ally tar stille på seg en boyfriendshorts, hvit magetopp og topper hele antrekket med en hvit cardigan. Jeg mumler ''greit'' mens jeg tar på meg kjolen, går bort til rettetanga mi og begynner å krølle det svarte håret mitt med den. Sophie, som har brunt hår, har naturlig krøller så ho gjør ingenting med håret sitt, og Ally med sitt blonde hår har allerede retta det. Vi er alle klare og skal til å gå ut, men jeg stopper dem.

''Jeg beklager for at jeg ble så irritert på dere isted og at jeg maser sånn på dere. Jeg vil ikke at vi skal dra på festen i denne stemningen, det er bare det har skjedd mye og...'' Mer får jeg ikke sagt før Ally og Sophie fanger meg i en stor bamseklem. Jeg blir overraska først, men klemmer tilbake. Selv om jeg bare har kjent dem i 2 dager, er jeg blitt utrolig glad i dem og vil ikke miste dem. Ally skal til å si noe, men døra til soverommet mitt blir åpna av bestefar. Han smiler når han får øyekontakt med meg.

''Så fine dere er jenter...'' Akkurat i det han sier det, kommer Bessa smilende inn og sier,

''Det er noen nede som venter på dere.'' Ally og Sophie ser på meg, men jeg bare løfter på skuldrene, jeg venter ingen. Det er en bil som tuter utenfor, Sophie går for å se ut av vinduet.

''Det er Marcus.'' Sier hun og kommer tilbake igjen. Jeg ser på Bessa

''Hvem er det som venter på oss Bessa?''