Kapittel 15

291 19 3
                                    

''LUCAS BAK DEG!'' Skriker jeg. Lucas snur seg fort rundt og hever kniven mot den firbeinte skikkelsen som løper mot oss, men den angriper ikke. Den stanser en meter foran oss og begynner å bjeffe som en gal. I tillegg til bjeffinga hører vi plutselig sirener og helikopter. Vi får et sterkt lys rett på oss fra himmelen. Fire menneskelige skikkelser kommer frem fra der hunden kom. Tre menn og en kvinne. Alle har på seg vest. Vi er reddet!

''Unge mann, senk kniven!'' Hører vi en mørk mannsstemme si.

''Lucas...'' Er det eneste jeg får sagt før jeg faller sammen av lettelse. Lucas slipper kniven og tar meg imot akkurat i det han snur seg.

''Jeg sa jo det kom til å gå bra, tøffen.''

***

''Herregud jeg kan ikke tro at du var borte i nesten to netter, og det med selveste LUCAS!'' Bryter Sophie ut når hun ser meg.

''Hallo hysj, snakk litt lavere!'' Ler Ally og dulter Sophie i skulderen.

''Enig med Ally, Sophie. Jeg har fått nok blikk som i løpet av de fem minuttene jeg har hvert på skolen idag.'' Ler jeg og gir en bamseklem til begge jentene mens jeg tenker på det Sophie nettopp sa. Jeg tenkte ikke mye på det da, men jeg var med skolens mest fryktede alene i nesten to netter. Det kiler litt i magen når jeg tenker på det.

''Hey, får vi også en sånn klem eller?'' Der kommer Daniel og Marcus gående mot oss.

''Selvfølgelig!'' Roper jeg ut og fanger dem i en bamseklem også. Daniel klemmer hardt tilbake, men Marcus er litt mer forsiktig. Hva er det med den gutten?

''Kom igjen Anna, vi vil ha alle detaljer! Fniser Sophie. Jeg får ikke engang åpnet munnen før en person tar meg på skuldrene og klemmer til.

''Ja, kom igjen tøffen! Fortell om alle de saftige detaljene.'' Sophie som sto ved siden av meg og ikke hadde sett at Lucas var bak oss, gisper forskrekket ut og blir rød i ansiktet. Ho tar opp veska si fra bakken og begynner å mumle om at ho har mista ett eller annet og går mot jentedoen. Jeg rister hendene til Lucas av meg og snur meg irritert mot han.

''Det er ingen saftige detaljer å fortelle.'' Glefser jeg til han. Jeg har sagt til han flere ganger at han ikke skal kalle meg det!

''Jeg tror jeg må på do.'' Sier Ally og går. Daniel og Marcus tar hintet og begynner å mumle om at de må finne Elvis, men før de stikker, sender Marcus et blikk til Lucas. Et blikk jeg ikke aner hva betyr.

''Se hva du gjorde! Du skremte bort vennene mine.'' Sier jeg sint til Lucas, men han bare flirer og går til klasserommet. Jeg himler med øynene og følger etter, men kræsjer rett inn i en kropp når jeg skal til å gå inn i klasserommet.

''Herregud unnskyld!'' Sier jeg flau og plukker opp bøkene som vedkommende mistet. Hvorfor klarer jeg ikke se hvor jeg går?

''Det går bra,'' Svarer stemmer til Elvis når jeg gir han bøkene.

''Har ikke sett deg på skolen i noen dager.'' Sier han.

''Nei, du vet med alt som har skjedd så ville ikke besteforeldrene mine at jeg skulle gå på skolen. De mente jeg trengte en pause.'' Svarer jeg, og da husker jeg avtalen våres.

''Herregud Elvis jeg er så lei for det, det skjedde så mye i forrige uke at jeg helt glemte daten vår!'' Jeg legger hodet i hendene mine og vil bare skrike av frustrasjon. 

''Ikke tenk på det. Du, jeg fikk høre noen dårlige nyheter. Skal du slutte på fotballaget?'' Elvis tar meg under haka og løfter hodet mitt forsiktig opp fra hendene mine. Jeg sukker og slepper hendene mine ned.

''Ja, jeg tror ærlig ikke jeg kan fortsette.''

''Du var jo bare med på noen få treningsøkter.'' Nå høres Elvis irritert ut. Jeg rygger litt bakover. Ja, hva skal jeg si... Jeg er ganske glad i fotball, men jeg driver med karate og dans også. Driver jeg med fotball også, får jeg ikke tid til skole og fritid...

''Har dette med Lucas å gjøre?'' HVOR KOM DET FRA?

''Hva NEI! Elvis ikke vær tåpelig!'' Sier jeg og ser forskrekket på han.

''Sikker på det?'' Elvis kommer nærmere meg og ser truende på meg. Øynene gnistrer av sinne, og jeg blir faktisk litt redd.

''La henne være.'' Plutselig står Lucas mellom oss og stirrer truende på Elvis.

''Kan ikke kjæresten din beskytte seg selv? Jeg trodde ho gikk på karate?'' Herregud hva er det som skjer!?

''Vi er ikke kjærester!'' Roper jeg ut sint ut. Herregud hva går av han!?

''Jeg advarer deg Elekk.'' Lucas er like rolig som alltid, men nå bruker han etternavnet til Elvis. Dette kan ikke ende bra, tenker jeg i det Elvis slipper bøkene i bakken og slår til Lucas i kjeven. Lucas tar et skritt bakover så han nesten går på meg, men kommer seg fort og nærmest hopper på Elvis. Så bryter helvete løs. De slår løs på hverandre og folk samler seg rundt oss. Herregud hvor er lærere når man trenger dem!? Slåsskampen blir bare verre og verre, og det ser ikke ut til at de har tenkt til å gi seg før den andre er død, så siden ingen gjør noe annet enn å filme og stirre, så tar jeg saken i egne hender.

''SLUTT BEGGE TO!'' Roper jeg til ingen nytte.

''HALLO SKJERP DERE!'' Roper jeg enda høyere, men får fortsatt ingen reaksjon. Jeg kan ikke bare se på at de dreper hverandre, og før jeg får tenkt meg om to ganger, hopper jeg på ryggen til Elvis for å prøve å stoppe han. Jeg blir slengt hit og dit, men slipper ikke taket. Dette ser sikkert utrolig komisk ut, tenker jeg og skal til å slå Elvis i ansiktet i det et par sterke armer tar tak i meg og drar meg av ryggen til Elvis. Hva faen, jeg prøver å stoppe en slåsskamp her! Lite frekt eller? Jeg snur meg irritert rundt og ser rett inn i øynene til Marcus.

''Prøver du å få deg selv drept?'' Mumler han irritert og dytter meg til side. Jeg bare står måpende og stirrer på han. Daniel og Marcus prøver å holde igjen Elvis, mens Julius og Andrè prøver å holde igjen Lucas. Jeg slenger vesken min som jeg hadde slengt fra meg på bakken, opp på skulderen og løper ut av skolen når slåsskampen har sluttet. Jeg hører Daniel, Julius og Andrè rope etter meg, men jeg later som om jeg ikke hører dem. Jeg har bare gått på skolen i nesten 3 uker, og likevel har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på hele vg1. Hvordan skal dette gå?

Hvis det er noe dere er missfornøyde med, så er det bare å si fra!

Og jo forresten, jeg vil veldig gjerne få takke Floral-Girl, for all oppmuntringen og votes jeg har fått fra henne. Jeg vil også takke MiriamAp9, for alle votes jeg har fått fra henne. Dere aner ikke hvor mye det betyr og hvor mye morsommere det blir å skrive!


The Storm (NORSK)Where stories live. Discover now