The Storm (NORSK)

Kapittel 18

~Anna~

Jeg puster tungt, spent på hvor dette vil føre i det mobilen hans ringer og han skyver meg litt fra seg. Han tar den så fort at jeg ikke rekker å se hvem det er.

''Hva?'' Oi her hilser man tydeligvis ikke først. Det blir stille en stund uten at Lucas sier noe, mens det kommer masse bråk fra den andre enden. Jeg prøver å høre etter, men får ikke fanget opp andre ord enn hun, fare, må fortelle, så fort som mulig'.  Og jo mer den andre personen snakker, jo mørkere blir øynene til Lucas.

Han ser opp på meg i et øyeblikk og jeg kan se at det gnistrer av hat i de mørke øynene som ellers er lyse. Jeg trekker pusten og holden den, redd for denne siden av han. Hva er det som foregår?''

''Jeg er nødt til å gå.'' Lucas trekker seg unna og går mot utgangen. På veien tar han tak i hettegenseren sin som han slenger på seg før han setter seg på huk for å ta på skoene sine. Når han har fått på seg skoene går han ut, men jeg kan ikke bare la han gå på denne måten. Ikke etter kysset? Eller betydde det ingenting for han?

''Lucas! Hva er det som skjer?'' Roper jeg etter han og tar tak i armen hans. Han snur seg fort rundt og plutselig står jeg med ansiktet like oppi brystet hans. Jeg ser opp på han og venter på en forklaring.

''Drit i å spørre så mye.''

''Hvorfor?''

''Hør, jeg er ikke kjæresten din bare fordi vi kyssa, greit!? Jeg er nødt til å stikke, og det nå. Jeg trenger ikke ha noen byrde på skuldrene mine som på død og liv skal vite alt!'' Roper han ut til meg. Min første reaksjon er å ta noen skritt tilbake og holde igjen tårene. Jeg kan ikke tro denne plutselige oppførselen, og tenker i ett øyeblikk på å rope noe tilbake til han i det han snur ryggen til meg og går, men jeg biter tenna sammen når en stemme i hodet mitt hvisker lavt til meg. Ikke gjør han mer sinna. Han har skada deg før, og kan gjøre det igjen. 

***

''Det er noen der ute!'' Skriker jeg og løper bort til vinduet i det jeg ser en skikkelse med caps ute på veien. En skikkelse jeg kjenner altfor godt. Ally følger etter og ser ut.

''Hva snakker du om Anna?''

''H-han er b-borte... Men det var h-han.'' Hvisker jeg og setter meg på sengen. Jeg trodde skikkelsen bare var noe jeg innbilte meg, men nå jeg er i tvil.

''Anna, hva skjer?'' Spør Ally og stryker meg på ryggen. Jeg rister på hodet og ser redd på Ally. Jeg vet ikke hvorfor, men denne gangen gjorde skikkelsen meg virkelig redd. Tankene mine blir avbrutt i det Sophie kommer stormene inn.

''Endelig! For en gangskyld banket du ikke på når du kom inn!'' Ler Ally og gir en klem til Sophie. Jeg smiler og gir henne en klem jeg også, i håp om at Ally skal glemme det som nettopp skjedde, begynner jeg å ta på meg den rosa pysjen min.

''Anna, du er nødt til å fortelle oss om det er no-'' Hvisker Ally og ser intenst på meg. Jeg nikker og setter meg på senga igjen, også begynner jeg å fortelle om alt det merkelige som har hendt meg siden jeg flyttet hit. Sophie og Ally hører etter uten avbrytelser, og når jeg er ferdig, fanger de meg begge i en stor klem.

''Hvis noe lignende skjer igjen, sier du ifra med èn eneste gang. Greit?'' Hvisker Sophie inn i øret mitt. Jeg nikker, også reiser jentene seg og skifter til pysjene sine. Jeg i rosa pysj, Ally i mørkegrå og Sophie i blå. Vi begynner å slå hverandre med puter mens musikken spiller høyt i bakgrunnen. Plutselig ringer det på døren og vi stopper opp alle sammen.

''PIZZA!'' Roper Ally og løper mot utgangen. Sophie og jeg følger etter, men det som møter oss i døren er et underlig syn.

''Wow, er det her det er party? Kan jeg bli med?'' Gliser Elvis til oss. Jeg gir han et kaldt blikk og går tilbake til rommet til Ally. Jeg kan ikke tro at han jobber som pizzabud. Hvor uflaks er det ikke at han skulle levere til akkurat oss? Jeg har ikke snakket med han etter slåsskampen som skjedde. Etter omtrent 10 minutter kommer både Ally og Sophie inn på rommet med en stor pizza. 

''Ja, det var litt av et syn. Elvis med en dum caps som leverer pizza.'' Fniser Sophie, også begynner jeg også å fnise. Han så veldig dum ut i den capsen. 

***

''Vanilje eller sjokolade?''

''Pistasj''

''Vanilje, sjokolade eller pistaj da? Ally liker bare vanilje, og du vet jeg elsker sjokolade.'' Sophie ser på meg med valpeøyne. Jeg ler og rister på hodet.

''Da tar vi alle tre.'' Jeg tar bestemt tak i alle de tre is-boksene og går mot kassen. Jeg kan ikke tro at Ally lot broren hennes spise opp vår is, så vi måtte gå å kjøpe is. I pysj. Jeg grynter i det jeg går på to personer. Hvordan det er mulig, kan du bare lure på. Jeg tror kanskje jeg må få sjekket synet. 

''Er det ny trend å gå med pysj i offentlighet?'' Flirer den ene personen og løfter meg opp i en bamseklem.

''Slipp meg fin fjott! Og ja det er det. Spesielt i rosa pysj. Dere burde prøve det.'' Jeg ser seriøst på Julius, så Andrè som har løfta begge bryna og stirrer på meg med humor i blikket. Sophie kommer bak meg og steller seg ved siden av meg. Jeg merker meg at hun er nervøs.

''Julius, jeg tror de er seriøse når de sier det er en trend.'' Gliser Andrè og blunker til Sophie, som så klart blir enda mer nervøs. Jeg gir henne et slapp av de biter ikke blikk og gir henne sjokoladeisen.

''Æsj, Anna! Ikke si du fortsatt liker pistasj!'' Roper begge guttene ut i kor. Jeg ser sjokkert på dem og krymper meg.

''Det er godt!'' Forsvarer jeg meg selv med og prøver å gå forbi dem. Lettere sagt enn gjort. De rister begge på hodet og jeg kan høre Sophie fnise ved siden av meg. 

''Kan dere la oss gå forbi, før isen smelter totalt? Hva gjør dere her forresten?''

''Gjerne det, vil ikke bli sett sammen med to unger fra barnehagen når gutta kommer.'' Gutta?

''Gutta?''

''Ja, Theodor, Lucas og Senior.'' Plutselig får jeg hastverk med å komme meg avgårde. Jeg vil helst ikke møte på gutta.

''Det var hyggelig å snakke med dere, men nå jeg må gå!'' Smiler jeg falskt og presser meg forbi Julius og Andrè med Sophie hakk i hæl, men jeg kommer ikke langt før jeg kræsjer rett inn enda en person. Jeg mister isene på gulvet, men rekker ikke plukke de opp før vedkommende gjør det for meg. Hva er det med meg og å kræsje inn i folk!?

''Pistasj? Seriøst?''

''Ja seriøst.'' Svarer jeg spydig og går fort mot kassen, betaler for isene og går fort ut av butikken. At Lucas våger å late som om ingenting har skjedd!

Okiii, så her er enda en del. Jeg har så mange ideer til hva jeg kan gjøre at det klikker for meg. Det jeg har skrevet nå, kan jeg feks. skrive om på 10000 mange andre måter og det tar livet av meg at jeg ikke klarer å finne den perfekte måten. Uansett, så håper jeg dere likte denne delen, selv om den var litt kjedelig...