Kapittel 16

264 19 4
                                    

~Lucas~

''Kom igjen, ikke lat som om du ikke har fått noen følelser for henne,'' Flirer Julius og dytter til meg.

''Jeg skjønner ikke hva du snakker om.'' Svarer jeg tilbake og fortsetter å spille COD. Plutselig slår tv-en seg av.

''Hva faen var det godt for? Jeg holdt på å vinne!'' Roper jeg irritert og stirrer på Andrè som slo av tv-en.

''Hør her, du løy for å få henne med inn i bilen så dere kunne spise sammen på favorittrestauranten din, deretter så havner du i slåsskamp på grunn av henne. Det må jo bety noe!'' Julius vil faen ikke gi seg.

''Jeg ville få henne med fordi jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg dytta henne inn i veggen, og jeg havna faen ikke i slåsskamp for henne. Elvis er bare så jævlig irriterende, det var en fin unnskyldning til å slå til han. Og jeg trenger faen ikke forklare meg for dere.'' Grynter jeg.

''Ja, særlig.'' Ler Julius.

''Du trenger å forklare deg for oss kamerat, for hvis du så mye som skader et hårstrå på den jenta, kommer jeg til å drepe deg.'' Andrè ser truende på meg. Jeg himler med øya. Den gutten har alltid hvert utrolig overbeskyttende. Jeg reiser meg opp og går mot utgangen.

''Hvor skal du?'' Roper Andrè etter meg.

''Skal ta meg en røyk!'' Roper jeg og slamrer igjen døren.

Jeg har ikke kjent Anna så lenge, men faen, hun får satt i gang følelser i meg som jeg ikke visste jeg hadde. Ikke nok med at hun er jævlig fin, så er hun ikke så jentete som alle andre jenter. Hun henger ikke over meg for å få meg til sengs, og hun viker ikke fra blikket mitt når jeg er sint, sånn som alle andre jenter. Hun provoserer meg, men hvem liker vel ikke å bli provosert en gang i blant av ei jævlig fin jente? Hun er ganske søt og morsom også. Jeg tar frem en røyk og tenner den. Selv om jeg gjerne skulle ha tatt henne med ut, så kan det aldri funke med oss. Jeg kommer til å ødelegge livet hennes. Jeg har folk etter meg som er jævlig farlige, og jeg kan ikke risikere at ho blir skada. Helvete tenker jeg, kaster fra meg røyken og går inn igjen.

***

''Jeg tar meg en joggetur!'' Roper jeg til guttene som er i stuen og går ut igjen. En joggetur er akkurat det jeg trenger, så jeg jogger mot lysløypen rett borti skogen her. Jeg får løpt tre runder før jeg ser to skikkelser jeg kjenner igjen med en gang. Jeg sakker farten og hopper bak noen trær, så går jeg nærmere for å høre bedre.

''Hør her! Du gjør som jeg sier, hvis ikke vet du hva som skjer!''

''Faen da, hvorfor kan du ikke bare finne noen andre?''

''Fordi Anna stoler på deg. Du er med i vennegjengen hennes. Så gjør som jeg sier ellers får broren din det helt jævlig.'' Jeg stivner når jeg hører navnet til Anna. Jeg visste det var noe galt med Elvis, men Marcus? Jeg biter tennene sammen. Hvis de så mye som rører Anna skal de få med meg å gjøre.

''Hør her, vi skal jo ha et gruppeprosjekt neste uke og du og Anna er jo partnere på prosjektet. Bare få henne til å stole enda mer på deg og få henne på tomannshånd til det avtalte stedet. Skjønner? Du trenger ikke tenke på annet, jeg skal ta meg av besteforeldrene hennes'' Sier Elvis og dytter til Marcus i brystet.

''Greit! Men da holder du deg faen så langt unna Daniel som mulig?'' Marcus høres stressa ut når han snakker. Jeg skulle gjerne vist hva de to jævlene planlegger, men samtalen deres er tydeligvis ferdig, for de går hvert til sitt. Hvilket prosjekt, hvilket avtalt sted, og hva er det med besteforeldrene til Anna?

''Helvete.!'' Hvisker jeg, jogger tilbake på stien. Jeg begynner å løpe tilbake til huset for å advare guttene, men holder på med mobilen min når  jeg går rett på noen.

''Se deg for!'' Grynter jeg og ser ned på personen jeg kræsjet med.

''H-Hei'' Mumler Anna. Faen, hun burde ikke være her.

''Så det er sånn du holder kroppen din så fin!'' Flirer jeg. Jeg kan ikke la henne merke at noe er galt, så det beste er å oppføre meg som jeg alltid gjør.

''Er vel det.'' Svarer hun forsiktig tilbake. Jeg håper ikke jeg har skremt henne. Jeg har ikke snakket med henne etter slåsskampen.

''Du, den slåsskampen...'' Sier jeg, men blir avbrutt av Anna.

''Jeg må nesten stikke nå, jeg.'' Før jeg vet ordet av det har hun jogget forbi meg. Jeg tenker på å stoppe henne, men lar være. 

Hva syns dere om at dere fikk se Lucas sin synsvinkel? Vil dere ha det flere ganger, eller ikke ha det i det hele tatt? Dere bestemmer!




The Storm (NORSK)Where stories live. Discover now