DANGEROUS LOVE

Kapittel 7

Alicia sitt perspektiv 

Jeg sverger på at ansiktet mitt ser ut som har sett et spøkelse. Han møter blikket mitt, før jeg reiser meg opp.

«Jeg burde virkelig komme meg hjem» sier jeg, før han også reiser seg opp. Han må ha skjønt at jeg trekker meg unna. Jeg er ikke vant til å være helt alene med en gutt slik som dette, og hvertfall ikke med en som Alan. Det er en dårlig ide.

«Vi har kun vært her en halvtime, Alicia» sier Alan, men han ser på meg med et blikk som leser meg så altfor lett. Han vet at jeg ble satt ut av «knulle» ordet. Jeg kan ikke tro at han faktisk sa det han gjorde.

«Jeg må komme meg hjem for å lese» sier jeg, før jeg turer opp til universitetet, mens Alan blir liggende nede ved vannet alene.

Dagene forsvinner bort til lesing og jeg tilbringer tid med Karolina, før fredagen melder sin ankomst.

«Hva skal vi finne på i helgen?» spør jeg Karolina nysgjerrig, og hun ser på meg med et blikk som sier «er du dum?», og jeg ser på henne forvirret. Er det noe planer som jeg har glemt?

«Det er jo pool party i trøbbel huset som du kaller det» minner hun meg på. Karolina begynte allerede å mase på meg om dette for to dager siden, og jeg sa jeg skulle tenke på det fordi jeg ikke orket masingen hennes.

«Jeg tror jeg blir hjemme» sier jeg, siden helt ærlig frister det ikke å dra på pool party. Hun lager valpeøyne til meg, og jeg ler av hvor mye hun prøver å få meg med.

«Du får kose deg» sier jeg, før jeg forsvinner ut av kjøkkenet, og setter meg i stua for å sette på en film.

Jeg kjenner kroppen rykke til i det jeg våkner av et varsel lys på mobilen min, og jeg skjønner at jeg må ha sovnet på sofaen. Det sterke lyset fra mobilen svir i øynene mine, og jeg gjør store øyne i det jeg ser at jeg har fått en melding fra et nummer som jeg ikke har lagret.

Jeg åpner meldingen, og der står det følgende «Skulle ønske du kom i kveld. Alan».

Shit. Jeg blir sittende å stirre på skjermen i noen sekunder, hvordan har han fått nummeret mitt, og hvorfor sender han melding til meg? Han burde ha mer enn nok å holde fokuset på blant alle jentene som sikker går rundt i bikini på pool partyet. Jeg blir usikker på om jeg skal svare han, men etter noen sekunder finner jeg ut at det er best å la være.

På mandagen starter jeg dagen med en joggetur rundt campus området, og jeg kjenner at det er lenge siden jeg har jogget. Det føles godt å bare ha musikk på ørene og koble av, før nok en ny uke begynner.

Jeg angrer ikke på at jeg ble hjemme på fredag, når jeg innså hvor fyllesyk Karolina var på lørdagen. Jeg fortalte henne om meldingen Alan hadde sendt til meg, og hun fortalte at hun hadde gitt han nummeret mitt til min store fortvilelse.

Etter løpeturen drar jeg hjem for å dusje, før jeg og Karolina går til forelesing. Foreleseren kommer inn, og det første han sier er «Jeg håper dere har hatt en fin helg, nå ligger karakterene ute». Jeg slår opp pc-en min kjapt for å sjekke karakteren, med hjertet i halsen.

Jeg klarer ikke å la være å se Alan som kommer litt for sent som vanlig. Han setter seg ned på den faste plassen sin, men det tar ikke mange sekundene før han snur seg mot meg og Karolina for å spørre «Hva er det som skjer?», og jeg vet han har lagt merke til at alle har tatt opp pc-ene sine.

«Karakteren på oppgaven har kommet ut» forklarer Karolina, og blikket hans treffer mitt med en gang, før han sier «Jeg regner med at du er på saken».

Jeg trykker meg inn, og jeg er like nervøs hver gang jeg skal sjekke en karater.

Hæ? Det kan ikke være sant.