DANGEROUS LOVE

Kapittel 44

Alan sitt perspektiv

Når jeg våkner lørdags morgen ser jeg Alicia som sover ved siden av meg. Det er ingen muskel å se i det vakre ansiktet hennes, og hun ser så fredfull ut.

Jeg kunne se overraskelsen i øynene hennes i det hun så hvor mye arbeid jeg hadde lagt i daten, og jeg skal love deg at det hadde jeg aldri gjort for hvem som helst. Faen, for et styr egentlig. Jeg måtte til og med dra for å kjøpe lys.

Allikevel så er jeg fornøyd, fordi kvelden endte akkurat slik jeg ønsket. Når jeg så den praktfulle kroppen hennes ligge strekt ut på sengen min, mens hendene hennes var bundet fast i sengegavlen min, streifet en tanke meg. En tanke som jeg aldri før har opplevd. En tanke om at jeg ikke har kjent antydning til behov eller lyst for å røre noen andre. Tidligere har jeg ofte gått lei av personen etter maks tre runder meg knulling, men med Alicia er alt annerledes. Jeg bryr meg om henne, og tro meg det er virkelig ikke mange mennesker jeg bryr meg om. Virkelig bryr meg om.

Jeg sliter fortsatt med å forstå hvorfor hun ønsker å være sammen med en person som meg, spesielt etter alle gangene jeg har såret henne. Jeg har stilt meg spørsmålet hundre ganger. Hvorfor fortsatte jeg å såre henne? Svaret har vært tilstede hele tiden, men jeg har ikke godtatt svaret før nå. Jeg var redd for følelsene hun skapte i kroppen min, og hva gjorde jeg? Jeg såret henne, slik at hun skulle gi meg opp, men hun gjorde aldri det. Hun står her fortsatt. Modig og håpefull.

Hvor mye håp ser hun i deg når hun finner ut av hva du har gjort i fortiden? spør en stemme inni hodet mitt, og jeg skyver tanken kjapt fra meg. Skyver fra meg det jeg frykter som mest, fordi jeg vet at det kan ødelegge alt.

Jeg stryker hånden min over håret hennes, og øynene hennes rykker til.

«God morgen, baby» sier jeg, før øynene hennes finner mine. Hun ser trøtt ut, noe som er forståelig etter omgangen hun fikk i går kveld. Herregud, jeg har lengtet så lenge etter å knulle hun slik. Hardt og hvor jeg er den eneste personen som har kontroll.

Hun svarer ikke, istedenfor smiler hun og beveger kroppen sin enda nærmere min. Jeg ser en rask rykning i det høyre øyet hennes, og jeg vet hva det betyr. Jeg har sett det før. Hun er sår.

«Har jeg gjort deg sår?» spør jeg.

Rødmen ankommer svakt i ansiktet hennes, før hun svarer «Litt».

Skulle ønske jeg bare kunne ligge slik i hele dag, med kroppen hennes inntil min, men det kan jeg ikke. Jeg angrer på at jeg sa til mamma at jeg kunne komme over på middag i dag, selvom det egentlig var Gabi som klarte å overtale meg om å komme. Mamma har ikke mye hun skulle sagt lenger i mine øyne, det er Gabi jeg hovedsakelig drar for å besøke.

Det frister mer å tilbringe dagen med Alicia, og jeg vet at jeg kan det på en mulig måte. Gabi spurte til og med i telefonen om jeg kunne ta med Alicia, men jeg svarte tvert nei. Helt ærlig fordi jeg ikke ønsker at Alicia skal møte mamma, ikke fordi jeg er flau over Alicia, men fordi mamma ikke fortjener å møte henne. Allikevel har jeg sagt til meg selv at jeg drar hjem for å besøke Gabi , og jeg vet at Gabi elsker Alicia. Hun elsket henne fra det første øyeblikket hun møtte Alicia.

«Jeg er invitert på middag med Gabi og mamma i dag, vil du bli med?» spør jeg, før jeg i det hele tatt rekker å stoppe meg selv. Faen.

Hun ser på meg overasket, før et smil fyller ansiktet hennes. Jeg kan se gleden i øynene hennes, gleden over at hun nå skal få hilse på mamma. Hadde hun visst hva mamma har gjort, så hadde hun sikkert ikke gledet seg.

Jeg lurer på hva foreldrene til Alicia hadde syntes om meg. Jeg vet at Alicia har fortalt dem at hun har fått seg kjæreste, og at de ble glade over nyheten. Hadde de virkelig visst for fucked up kjæresten hennes er, så hadde de ikke vært så glade tror jeg. Etter hva Alicia har fortalt meg har hun vokst opp i en velstående familie med foreldre som har godtatt henne for den personen hun er, samtidig gitt hun overdose med kjærlighet og trygghet oppgjennom oppveksten. Akkurat slik det skal være.

«Ja, gjerne» svarer hun, og jeg kjenner på en følelse av nervøsitet. Jeg blir aldri nervøs, hva er det som skjer med meg?

«Når skal jeg møte familien din?» spør jeg, fordi jeg ønsker å få et lite innblikk om hun virkelig ønsker å introdusere meg for familien sin. Hva tenker jeg? Det er Alicia det er snakk om. Den mest godhjertede personen jeg kjenner.

Hun smiler, og jeg tror det kommer av gleden hun kjenner på når jeg viser interesse for å hilse på familien hennes.

«Vi kan finne en helg» foreslår hun ivrig. Jeg liker å se hun slik. Jeg liker å se hun så glad at øynene hennes glitrer.

«Avtale» svarer jeg, før jeg kysser henne.

Nå ble plutselig dette forholdet veldig seriøst, noe som skremmer meg, men samtidig så vet jeg at familie er noe Alicia verdsetter høyt. Så jeg vet at det betyr mye for henne at jeg viser interesse for å hilse på familien hennes.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kjenner antydning til stress i kroppen. Foreldrene hennes forventer sikkert at hun skal komme hjem med en pliktoppfyllende gutt, med en perfekt familie og en som har hele fremtiden sin planlagt. Vel, en ting er hvertfall sikkert. Den gutten er hvertfall ikke meg.

Hvordan kommer foreldrene hennes til å reagere når hun kommer hjem med en fyr som er fylt med blekk? En fyr som er det stikk motsatte av deres datter.  

-----------------------------------------------------------------------

♡ 𝓒𝓲𝓵𝓲𝓪

Alan har bestemt seg for å introdusere Alicia til moren sin. 

Hvordan det går får dere vite i neste kapittel ♡

Takk for at du leser! ♡