DANGEROUS LOVE

Kapittel 32

Alan sitt perspektiv

«Vil du gå inn igjen til de andre, Alicia?» 

 Hun rister på hodet før hun spør «Kan vi bare dra hjem til deg eller meg?». Hun kunne ikke ha kommet med et bedre forslag. Jeg smiler ned til henne, før jeg svarer «selvfølgelig baby».

Vi går inn i restauranten igjen, og jeg gjør et tegn til servitøren at vi ønsker å få med maten hjem. Når vi kommer bort til bordet hører jeg Jack si «Faen. Det var litt av en romantisk scene vi var vitne til her».

Jeg skjønner at de må ha sett oss gjennom vinduet. Jeg viser han bare fingeren, og jeg ser på Alicia at hun blir flau.

«Vi stikker hjem til Alicia» forklarer jeg til Jack, mens jeg ser Alicia og Karolina snakker sammen. Faen, blikket Karolina sender meg beviser det Alicia sa. Hun hater meg virkelig.

«Hjem til Alicia? Jeg trodde du var på markedet for femten minutter siden» kommer ut av munnen til Jack, og jeg sender han et blikk som ber han om å holde kjeft. Jeg vet at Alicia får meg seg kommentaren når jeg ser rykningene som går gjennom det vakre ansiktet hennes. Jeg gidder ikke å svare Jack engang, før jeg og Alicia setter kursen hjem til henne.

«Har du fortsatt vondt etter helga?» spør jeg henne nysgjerrig i det vi sitter på gulvet inne på rommet hennes og spiser opp maten. Jeg trenger å vite om det er noe som hindrer meg i at jeg kan trenge inn i henne igjen i dag. Hun rødmer selvfølgelig, før hun rister på hodet, mens hun tar en ny bit med pasta i munnen. Jeg liker å se henne spise. Herregud, Alan..

«Bra» er alt jeg svarer, og hun spør kjapt «Hvordan det?». Jeg trenger ikke å svare henne engang, jeg sender henne kun et blikk, og hun skjønner hva jeg tenker på umiddelbart. Hun rødmer enda mer. Hun er så sjenert. Bare jeg sier sex, så rødmer hun, men det er søtt.

Når vi er ferdig med å spise har Alicia skiftet til pysj shortsen sin, og jeg elsker å se henne i den, samt den hvite tynne singleten som hun har på seg.

Jeg setter meg i senga hennes, før jeg sier «kom hit» mens jeg klapper på fanget mitt. Jeg skjønner ikke hva som skjer, men av en eller annen grunn vil jeg ha kroppen hennes inntil min hele tiden. Jeg tror jeg har blitt avhengig, og for en gangs skyld er det ikke røyk, men kroppen hennes. Den kroppen.

Hun setter seg oppå meg, med beina på hver sin side av hoftene mine. Øynene hennes møter mine, og jeg smiler før jeg legger leppene mine inntil hennes. Leppene hennes er myke og varme som alltid, og jeg tar tak i ryggen hennes for å dytte henne enda nærmere meg, og et lavt stønn kommer ut av munnen hennes. De søte lydene hennes hadde kunne fått meg til å komme alene.

Hun tar tak nederst i t-skjorten min før hun drar den over hodet mitt, slik at jeg kun sitter i de svarte jeansene mine. «Du går alltid i svarte jeans» påpeker hun plutselig, og jeg ser ned på den svarte jeansen som hun nå sitter oppå. «Det er fordi den matcher meg» svarer jeg kjapt på tull, men hun skjønner at jeg faktisk mener alvor i det jeg ser blikket hennes.

«Det er ikke sant» svarer hun lavt. Hun vet lite om fortiden min, egentlig ingenting. Det er best at det forblir sånn, fordi dersom hun får greie på hva jeg har gjort i fortiden min vil hun være borte før jeg vet ord av det. Hun skal aldri få vite det.

Jeg dytter henne ned i senga, og legger munnen min over hennes før hun rekker å stille flere spørsmål. Hun har en tidens til å stille veldig mange spørsmål, og jeg er ikke den mest pratsomme fyren akkurat. Hun flirer, og den lyden tror jeg må være en av mine favoritt lyder, bortsett fra de lydene hun lager når hun kommer.