DANGEROUS LOVE

Kapittel 11

Alicia sitt perspektiv 

Jeg kjenner kulden fra murveggen bak meg og kulden fra Alan.

Jeg snur meg nervøs for å se om noen kan se oss, men det er lite sannsynlighet for det mellom de høye bygningene. Blikket mitt er festet nervøst mot bakken, og plutselig kjenner jeg Alan tar tak i haken min og tvinger meg til å møte blikket hans.

«Svar meg for helvette» sier Alan når han ikke får noe svar fra meg.

Jeg skulle virkelig ønske jeg ikke møtte på han på vei hjem i dag, hodet mitt er altfor sliten til dette her.

Det blir stille.

Jeg kan høre at Alan puster oppgitt ut i det han innser at han ikke kommer til å få noe svar.

Jeg vet jeg har sagt til meg selv at jeg skal holde meg unna Alan, men jeg klarer ikke å la være å legge merke til hvordan kroppen min skriker etter å bli tatt på av Alan.

Plutselig kjenner jeg tommelen til Alan stryke meg over kinnet, og jeg merker at hodet mitt lener seg mot berøringene hans.

Leppene mine skilles, og jeg møter blikket hans. Blikket hans har endret seg for det oser ikke lenger av sinne, men lyst.

Jeg prøver å overtale alle hjernecellene mine om at jeg skal trekke meg unna, men jeg blir stående frosset fast mellom Alan og murveggen.

Han er så farlig nære.

Han stryker tommelen over leppene mine, så de skilles. Herregud, hvorfor går det så sterke strømninger gjennom kroppen min?

«Alan» sukker jeg, og jeg vet helt ærlig ikke om jeg sier at jeg ønsker at han skal legge leppene sine over mine, eller at han skal slippe meg løs fra dette grepet.

«Hva er det baby?» spør han, og jeg reagerer på kallenavnet. Baby? Jeg liker det av en eller annen merkelig grunn.

Istedenfor å svare han legger jeg leppene mine over hans, og han besvarer kysset mitt umiddelbart.

Tungene våres møtes, og pirrer oss begge to. Alan flytter den ene hånden sin til hofta mi, før han klemmer til.

Kroppen min er i fyr allerede, etter så lite berøreringer fra han.

Jeg flytter den ene hånden min opp til ryggen hans, og skulle virkelig ønske hendene mine var på innsiden av det tynne t skjorte stoffet.

Før jeg klarer å kontrollere meg selv ligger hendene mine inntil den varme huden hans på ryggen. Jeg merker at han gisper i det huden våres møtes.

Shit, hva er det jeg driver med? Jeg prøver å si til meg selv at jeg må stoppe. At jeg må trekke meg unna han, men jeg klarer ikke. Jeg er altfor svak for han.

Jeg drar neglene mine inntil huden hans nedover ryggen, og jeg elsker måten han reagerer på berøringene mine.

Han trekker plutselig leppene sine unna mine, og jeg tar hendene mine bort fra huden hans.

Vi blir begge stående og se på hverandre litt andpustne.

«Var du på vei hjem?» spør han plutselig, og jeg nikker som svar, mens jeg prøver å hente meg inn etter det magiske kysset.

«Bli med hjem til meg» hører jeg han legger til.

Jeg blir litt overrasket over at han spør om jeg vil bli med han hjem, og jeg vet ikke hvilken del i kroppen min som svarer i det jeg innser at ordet «Ok» kommer ut av munnen min.

Rommet hans er i mørkt treverk med en stor dobbeltseng midt i rommet. Den ene veggen er fylt med bøker og et stort svart bilde hvor det står skrevet «Fuck» med hvite bokstaver. Han har et åpent klesskap, hvor nitti prosent er i fargen svart. Det kom ikke som et sjokk akkurat.