Kapittel 43

2.7K 40 13
                                    

Alicia sitt perspektiv

Dagene frem til fredag går fort, og jeg står nå utenfor studenthuset til Alan. Klar for date, og det kribler i hele kroppen. Helt ærlig, så er ikke forventningene så høye, siden den største gleden for meg var initiativet Alan tok om å be meg på date.

Jeg har tatt på meg en mørk rød kjole som rekker meg til rett over knærne. Etter prøving av mange forskjellige antrekk, så falt valget på denne. Kjolen er veldig enkel, fordi jeg ønsket ikke å være veldig pynta. Noe jeg omtrent alltid blir ved siden av Alan sine svarte jeans og t-skjorte.

Plutselig åpnes døren uten at jeg har rukket å ringe på ringeklokken, og i døråpningen står Alan. Akkurat slik jeg så han for meg. Svart jeans og t-skjorte.

«Hei» hilser jeg, men han svarer ikke. Istedenfor flytter blikket hans seg ned til antrekket mitt. Tanken som jeg var redd skulle komme ble plutselig realistisk. Jeg føler meg plutselig altfor pyntet.

«Jeg visste ikke hva jeg skulle ha..» begynner jeg usikkert, men han avbryter meg raskt «Du er nydelig».

Rødmen kommer automatisk, og ordene treffer meg midt i hjertet. Jeg vet han kan se at kommentaren hans setter meg ut i et par sekunder.

Akkurat i det øyeblikket jeg har roet rødmen min etter kommentaren hans , blir jeg helt målløs i det jeg ser synet som møter øynene mine når vi går inn på kjøkkenet. Kjøkkenet er mørkt med noen levende lys som står plassert på spisebordet, og lyser opp rommet på en helt spesiell måte. Bordet er dekket på til to personer, og det står plassert en vinflaske på bordet.

Blikket mitt møter Alan sitt, og jeg er helt overveldet over hvor mye han har lagt i dette. Jeg hadde forventet en take away pizza, mens vi så på en film i sofaen. Et stort smil preger ansiktet mitt.

Istedenfor å si noe, fordi det virker som om stemmebåndet mitt røyk i det øyeblikket jeg møtte dette synet, går jeg heller bort til Alan og legger armene mine om halsen hans i en voldsom klem.

«Ser det bra ut?» spør han, før han kysser meg på hodet.

«Ja, du imponerer virkelig» svarer jeg, og stemmebåndet er tilbake.

Han gjør et tegn til at jeg skal sette meg ved bordet, før han tar ut maten som har stått i ovnen. Det lukter nydelig, og magen min slår salto i det jeg ser at det er hjemmelagd lasagne som står på menyen. Altså, jeg visste at Alan kunne lage mat, men jeg hadde ingen aning om at han var så flink.

«Hvem har lært deg å lage mat?» spør jeg, og han setter fra seg maten på bordet, før han setter seg ned ovenfor meg.

«Pappa var veldig glad i å lage mat» forklarer han, mens han heller oppi vin til oss. Jeg ser for meg lille Alan stå på kjøkkenet med faren sin for å lage mat. Når du ser Alan, så tror jeg ingen hadde trodd at han var en type som likte å lage mat, men jeg klager absolutt ikke.

«Jeg har aldri smakt vin før» sier jeg, før jeg tar en prøvesmak av hvitvinen. Smaken er annerledes enn den tropiske drinken Karolina mekket til meg, men jeg liker det. Det smaker søtt og litt bittert.

De levende lysene setter virkelig et stort romantisk preg over hele middagen, og det føles godt at det kun er oss i rommet.

«Hva syntes du?» spør Alan nysgjerrig etter at jeg har tatt min første smakebit av lasagnen hans. Den smaker like godt som resten av denne daten.

«Fantastisk!» svarer jeg, og jeg kan se et stolt smil presse seg frem i ansiktet hans.

De neste to timene blir vi sittende å snakke om alt og ingenting, mens vi tømmer hele flasken med vin. Stemningen er så avslappet, og jeg kunne virkelig ikke bedt om en bedre date med Alan. Han har virkelig imponert meg i kveld, og jeg som trodde jeg allerede hadde falt pladask for han, falt enda hardere nå. Han vekker frem følelser i meg som jeg aldri har kjent på tidligere. En følelse som sier at jeg bryr meg om han. En følelse som sier at Alan og jeg er skapt for hverandre, uavhengig av forskjellighet, så er det meningen at vi to skal være sammen.

DANGEROUS LOVEWhere stories live. Discover now