Alltid perfekt

Kapittel 4: Det første møtet

Jeg kunne ikke slutte å tenke på han. De lyse, vakre øynene hadde prentet seg inn på netthinnen.
Uansett hvor jeg så var det alltid noe som minnet meg om ham. Tankene mine svømte inn i hverandre,
og jeg klarte ikke å tenke klart. Hjertet mitt hoppet av glede, og det føltes ut som om kroppen min var lett som en fjær.

"Hei, LO! Hva i huleste er det med deg?", spurte Sofia irritert mens hun dunket meg i skulderen.

"Eg, hø?", svarte jeg uten noen videre interesse.

"Har du tatt deg en drink eller? For det er helt klart at du er litt på bærtur", sa Maria.

"Nei, altså.....", svarte jeg.

"Ja nå får du faen meg fortelle det!", sa Maria strengt. Men ikke uvennlig eller sint. Maria var aldri det.

"Okei. Dere vet jeg ikke er flink til slikt.....", sa jeg nølende.

"Jammen for pokker! Har du sagt A så må du si B!" sa Sofia utålmodig.

"Det er en gutt." sa jeg stille.

Sia satte i et skrik og holdt seg for munnen. Så satte hun opp det største gliste jeg noen gang har sett og hvinte.
Maria så ut som om hun hadde satt fast noe i halsen, men ellers forholdt hun seg uttrykksløs. Etter en liten stund åpnet hun munnen og spurte bekymret:

"Det er ikke noen i svart, er det vel?".

Vi hadde kallenavn for nesten alle rundt på skolen, og "de svarte" var, naturlig nok, barbienes kavalerer.
Jeg så nedtrykt på henne. Like etter rødmet jeg litt, og så begynte jeg å snufse. Faen heller.
Jeg løp ut av kantinen i en helsikes fart og ned i kjelleren, for så å brase inn døren til en random garderobe.
Det skulle jeg ikke ha gjort.

*

Jeg gjemte meg bak et skap som sto like ved døren. Aldri i livet om jeg ville risikere å bli sett.
De sto midt i rommet, men sto minst en meter ifra hverandre.

"At du våger!", skrek en pipete jentestemme.

"Jeg sier det her og nå, jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre. Jeg er lei av alt pisspreiket du slenger i trynet mitt hele tiden. Det er over!", svarte en guttestemme sint. Den var ikke mørk, men ikke lys. Det var noe kraftig over den.

"Du skal få angre!", pep stemmen igjen og jeg hørte at hun begynte å løpe mot døren.

"Klakk klakk klakk" sa det. Jeg skjønte ikke hvordan hun kunne løpe i sånne heler. Jeg snudde hodet mot døren og fikk akkurat med meg noen platinablonde lokker som fløt i luften før døren smalt igjen hardt bak henne.
Like etter hørte jeg høye stønn fra gutten, og et dunk da han satte seg ned på gulvet.

"Jeg vet at du er der", sa han plutselig.

Jeg skvatt og vurderte om jeg skulle ta sats og sprinte ut døren. Men så kom jeg på at det kanskje ikke var så lurt, han visste jo at jeg var her. Jeg ville ikke fremstå som en pyse, så jeg trakk pusten dypt og steg fram fra gjemmestedet mitt.
Jeg stoppet, og han mønstret meg fra topp til tå. Blikket hans fulgte hver centimeter av kroppen min. Han studerte hver eneste kurve, hver lille bit av den. Jeg følte meg litt ubekvem, men samtidig føltes det deilig. En varm følelse spredde seg helt ut til fingertuppene, og jeg mistenkte at kinnene mine var litt røde.
Så smilte han vennlig. Til slutt flyttet han blikket opp til øynene mine, og jeg møtte det blå blikket hans stødig. Jeg gispet. Det var gutten fra gruppen, det var han.

---NATE---

Hun steg sakte frem fra bak en støvete hylle. Hun hadde på seg et par grå sneakers, en mørkeblå olabukse og en mørkeblå tettsittende t-skjorte. Langt, brunt hår og lysende blå øyne. Fy faen så deilig hun var. Toppen fremhevet alle konturene på overkroppen. Fint formet bryst, litt innsving i livet og middels store hofter. Bena var pent formet, og hun hadde et såkalt thigh-gap. Ikke unaturlig stort, men helt passe mellomrom. Håret var satt opp i en høy hestehale, men likevel nådde det ned til under brystene. Det var en naturlig og vakker rosafarge på kinnene hennes, og hun brukte lite sminke. Hun sto stille og så forventningsfullt på meg. Jeg møtte blikket hennes og hun gispet. Like etter ble hun rødere i kinnene, og jeg merket at jeg smilte. Hvor lenge hadde jeg smilt slik?
Jeg ble litt klam i hendene, og visste ikke hvorfor. Alt jeg visste denne jenta var den første "ekte" jenta jeg hadde sett på lenge. Og hun var deilig. Skikkelig deilig.