Kapittel 31: Lureri

296 12 11
                                    

Vinduet mitt sto åpent, som vanlig. Jeg hadde låst døren til rommet mitt for sikkerhets skyld. Dette kom til å bli spennende.

Denne gangen valgte jeg å sove med en croptop og en pysjamasshorts. Ikke at han kunne brydd seg mindre om jeg hadde klær eller ikke, han ville sikkert dra dem av uansett. Men ikke i natt.
Jeg la meg i senga mi og slukket alle lysene. Fuktighetskremen lå under madrassen, så jeg tok den fram og smurte inn beina mine og overarmene. Vaniljelukten fylte neseborene mine og jeg flirte for meg selv. I natt skulle jeg være så innbydende som mulig.
Det var ikke ofte jeg dusjet for andres skyld. Det kunne Sia og Maria skrive under på, men i kveld hadde jeg virkelig tatt det seriøst. Jeg hadde barbert bena hele tre ganger, for å være sikker på at de var så hårfrie og myke som de kunne bli.

Jake skulle angre på at han var en sånn douch.

Etter å ha flettet håret mitt i den velkjente sidefletten la jeg hodet mot puta og sovnet nesten momentant.
Det neste jeg kjente var et par kalde armer rundt magen og et pust i nakken.
Let the game begin.

"Vær stille for faen", mumlet jeg og latet som jeg sov.

"Hei, sover du godt?", spurte han.

"Mhm".

"Skal jeg bare vente her til du våkner?".

"Det hadde vært fint takk".

Humringen hans kilte meg i øret, og jeg kunne ikke annet enn å fnise jeg også. Herregud, vi var så klisjé. Han reiste seg opp og stilte seg rett foran meg. Blikket mitt sveipet over den muskuløse kroppen hans, og jeg tok meg i å tenke på den kvelden i regnet. Den første natten.

"Hvordan fant du meg den natten?", spurte jeg.

Det sleipe gliset hans vokste.

"Jeg fulgte etter deg".

"Creep", fnøs jeg og satte meg opp.

"Kan så være", sa han og trakk på skuldrene.

Han studerte ansiktet mitt, og like etter senket blikket hans seg flere hakk ned.

"Nei." sa jeg rolig og reiste meg opp.
"Ikke i natt."

Et misfornøyd asniktsuttrykk erstattet det forrige, og jeg klappet inni meg. For en pervers liten idiot han var.

Jeg gikk sakte mot det åpne vinduet, og månelyset lyste opp hele meg.
Armene hans la seg rundt hoftene mine, og han kysset meg ømt i nakken. En frysning gikk igjennom meg, og jeg forbannet tankene som dukket opp i hodet mitt. Armene mine slynget seg rundt hodet hans, og han flyttet hendene sine til brystene mine. Jeg hadde, "tilfeldigvis", ikke tatt på meg bh. Her var det bare å kna, tenkte jeg og slapp ut et lite latterhikst. Herregud, jeg var så latterlig.

Jake merket det og snudde meg brått rundt. Vi sto ansikt til ansikt, med bare et par centimeters avstand. Hoftene mine snittet hans, og jeg kunne neste føle blodet pumpe rundt i årene hans.

"Du elsker meg, ikke sant?" spurte jeg med sukkersøt stemme.

"Klart jeg gjør det, hvorfor spør du om noe slikt?" svarte han med blikket fullt av kjærlighet.

Jeg trakk pusten dypt. Halsen min snørte seg sammen, ville ikke uttale ordene. Om det var av latter eller angst vet jeg ikke.

"Hvorfor lå du med en annen da?"

Han ble helt stille.
Et smil kruset seg rundt leppene mine, og jeg løftet det ene øyebrynet. Jeg kunne se en nervøs rykning i øyelokket, og blikket hans flakket.

"Hvordan?-", mumlet han spørrende.

"Jeg vet litt av hvert", svarte jeg ufint og trakk meg vekk fra han.

"Det var bare en blondie", svarte han avfeiende og gikk mot meg. Han trodde visst jeg var lett på kroken.
Om han bare visste.

"Bare en blondie? Ja, ja. Da er kanskje jeg bare en brunette? Du vet, vi hadde sex for fem dager siden, og du bare måtte ha med en annen i tillegg? Rett etter meg? Uten å ha slått opp med meg? Hm, hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg tilgitt deg, men du er en dirty hore. Jeg sier hore fordi det er mer nedverdigende. Og du er jammen meg lavt nede".

En fure dukket opp mellom øyenbrynene hans, og jeg kunne se at han tenkte hardt.

Kom deg unna det her du bitch, tenkte jeg.

"Og bare så du vet det, du er ikke så god som alle skal ha det til".

Så sprintet jeg mot døren, og dyttet Jake hardt på veien. Lucas kom løpende inn med en stekepanne i hånden og begynte å slå av all kraft. Jake hikstet i smerte og stilte seg opp i full fart. Han ga meg en siste blikk, men jeg bare ga ham fingeren. Dermed sprintet han mot vinduet med Lucas hakk i hel og hoppet ut på naboens tak.

"Galninger!", ropte Jake og gned seg på brystet.

"Du har helt rett", svarte jeg.
"Nå Lucas", hvisket jeg.

Han hoppet så høyt han kunne og kastet stekepannen av all kraft mot Jake. Jake unngikk den akkurat i tide, men den snittet den ene ankelen og han krøket seg i smerte.

"Pell deg vekk, og aldri kom tilbake!!", skrek jeg og løftet Lucas opp på armen.

"Fuck deg!", skrek Lucas og viste fingeren.
"LUCAS?" hikstet jeg overrasket og slapp han ned igjen.

"Herregud, Lu! Nei!", kjeftet jeg, men kunne ikke holde tilbake et smil.

"Ful!", ropte han og pekte over skulderen min.

Jake hinket på det ene beinet bortover hustaket og holdt armene ut til sidene for å holde balansen. Visst så han ut som en fugl, og gryntene som kom fra ham etter hvert hopp hørtes veldig ut som mørke pip.

Egentlig skal man ikke le av andre som har det vondt, spesielt ikke når man har skadet han selv. Det er ondt.
Men jeg kunne ikke la være. I det Jake forsvant ut av syne bortover et annet tak var det nesten så jeg knakk sammen av latter.

"Piip, piiip", gryntet Lucas og etterlignet Jake.
Jeg lo så jeg gråt og trakk Lucas inn i en bamseklem. Herregud, bedre lillebror skulle man lete lenge etter.

Alltid perfektOnde as histórias ganham vida. Descobre agora