Alltid perfekt

Kapittel 24: Dagen etter

Sollyset skinte inn gjennom de åpne vinduene. Det var vindstille, og det var nesten så luften dirret av spenning. Av og til kom små støvkorn flyvende inn gjennom vinduet og sank sakte ned mot gulvet. Brystet mitt hevet og senket seg i et rolig tempo, og pusten gikk nesten lydløst ut og inn av de nesten lukkede leppene mine. Som små bølger som treffer stranden på en varm og stille dag. Hvis jeg konsentrerte meg nok var det nesten så jeg kunne se hetebølgene vibrere i luften. En merkelig følelse av deja-vu føk igjennom meg. Hadde jeg ikke opplevd dette før? Jeg bevegde hodet mitt mot venstre og forventet å se et par isblå øyne stirre på meg. Men det som møtte blikket mitt var noe helt annet.

"Jaså du, ikke helt i hundre?", sa han flirende.

Det var som om noen hadde stukket bomull inn i ørene mine. Munnen hans beveget seg, men jeg kunne ikke høre det han sa. Hodepinen dunket så fælt at jeg var redd hodet skulle eksplodere. Jeg kjente blodet pumpe rundt i årene mine, og jeg var nummen over hele kroppen. Hva i huleste var galt med meg?

"Så, pusekatt. Du sov ikke særlig godt, hæ? spurte Jake.

Jeg klarte så vidt å få med meg det han sa, og ristet på hodet til svar. Det skulle jeg ikke ha gjort. Jeg var nesten overbevist om at hjernen min flyttet seg hver gang jeg bevegde på hodet. Smerten var intens, men det var redselen som var verst. Tenk hvis det var noe galt med hjernen min? Hva i helvete gjorde jeg i går?? Jeg husket ikke noen ting. Hva faen?

"Du var skikkelig hardcore i går skal jeg si deg", sa han.

Hva i huleste mente han med det?
Jeg så uforstående på ham, og han begynte å flire enda mer.

"Du husker ingenting?".

Jeg satte opp et ikke-døm-meg og jeg-hater-deg blikk og ventet på svaret.

"Vel--", sa han, og uttalte hver eneste bokstav klart og tydelig. Det var tydelig at han nøt øyeblikket.

Blikket mitt flyttet seg til vinduskarmen som var på veggen bak ham, og etter et øyeblikk forsto jeg hva som hadde skjedd. Det var en vodkaflaske som sto der. Helt tom. Og da jeg sveipet blikket mitt over gulvet nedenfor så jeg flere flasker, tomme. Å nei.

"Var jeg full i går?", spurte jeg før han rakk å si noe mer.

Det glimtet til i øynene hans, og fliret ble om mulig enda større.

Faen.

"Gjett om".

Faen.

"Ooooog-", begynte jeg. Stemmen min ville liksom ikke følge helt med. Skikkelig skikkelig bakrus, jeg måtte ha drukket mye.

"---gjorde vi noe -spesielt- i går?", med ekstra trykk på spesielt. Det var nesten så jeg var redd for svaret.

Jake blunket.

Å herrejesusogallehansdisipler (sarkasme, ikke ille ment)

Jeg satte meg brått opp i sengen, og jeg braste bakover igjen. Hvis det var slik det var å være bakfull skulle jeg aldri drikke mer. Aldri.

"Vi brukte beskyttelse, sant?" sa jeg svakt. Det var det eneste som sto i hodet på meg.

Det så ut som Jake tenkte litt, og jeg kunne nærmest høre tannhjulene spinne rundt i hodet på han.