Alltid perfekt

Kapittel 8: Come on baby!

Jeg gikk kjapt opp på rommet mitt og åpnet vinduet. Frisk luft strømmet inn, og jeg pustet dypt.
Høsten kom tidlig i år, merket jeg. Gatene var allerede bløte av regn, og trærne hadde skiftet farge.
Det var jo bare slutten av august! Jeg stirret ut av vinduet.
Vårt hus var litt høyere enn de andre husene i nabolaget, så vinduet mitt var på høyde med naboenes tak.
Det gjorde så jeg kunne se all skitten naboene hadde oppe på taket, og det var ikke rent lite.
Men en ting var jo positivt med det. Duene som landet på taket, og som spiste av skitten,
kunne jeg ta bilde/tegne av når som helst. Ikke det at tegning var min greie.
Det var det ikke, men det hendte jo at jeg følte meg kreativ. Men lillebroren min elsket det da, og satte seg i stolen ved vinduet med en gang det dukket opp noen. Han kunne sitte der i flere timer. Jeg tror broren min var helt hekta på fugler. Det gjorde det jo relativt enkelt å sitte barnevakt for han, i tillegg til å kjøpe gaver.
Jeg skiftet til singlet og kosebukse, og flettet håret i en sideflette.

"Loa! Loa!", hørte jeg en stemme rope fra trappen.

"Hei Lucas! Jeg er her oppe!", ropte jeg til svar.

To ustødige føtter klasket mot gulvet, og like etter dukket han opp i døråpningen.

"Ful?", spurte han.

"Nei, det er ingen fugler her nå", svarte jeg og løftet han opp.

"Skal du pise mat nå Loa?", spurte han og så på meg med de søte små nevene liggende på hvert sitt kinn.

"Okei, men da må du spise sammen med meg", svarte jeg.

Han nikket og jeg slapp han ned på gulvet igjen.

"Come on baby!", sa han og dro meg etter seg. Jeg lo. Det var de eneste engelske ordene han kunne, og det var Sia som hadde lært han det. I tilfelle han skulle få seg en dame, sa hun. Det ble visst slik at jeg ble den utkårede, men jeg hadde ikke noe imot det jeg altså. Vi gikk ned trappen og inn på kjøkkenet, der mamma hadde laget potetgrateng.

"Kan jeg få sitte oppe på rommet mitt?", spurte jeg da jeg hadde øset opp med grateng på tallerkenen.

"Lekser?", spurte hun. Jeg nikket.

"Okei", sa hun før hun snudde seg mot kjøkkenbenken igjen.

Jeg gikk opp trappen og inn på rommet mitt. Søppelkassen sto under pulten, så jeg dro frem den og kastet gratengen. Tallerkenen la jeg på pulten. Så satte jeg meg i sengen og begynte på leksene.

Hodet mitt holdt på å eksplodere, det var ikke plass til mer informasjon akkurat da. Jeg la fra meg samfunnsfagboka
og kikket drømmende ut av vinduet. Det var blitt mørkt nå, og lysene i nabohuset var slukket. Jeg plukket opp mobilen fra gulvet og kikket på klokken. Den var nøyaktig 02:00, så det var ikke rart jeg var sliten. Jeg dro av meg buksen og singleten så jeg bare hadde på meg string og bh. Så pakket jeg sammen bøkene mine og la dem i sekken.
Jeg sto opp fra senga og studerte meg selv i speilet.

"Om ikke lenge Lova, da kan du se på deg selv og være fornøyd.", sa jeg til meg selv.

Jeg slukket lyset og hoppet til sengs.