Alltid perfekt

Kapittel 19: Berøringer

/////Her blir det skikkelig snadder, så vent i spenning ;)/////

Det virket som en evighet før døren ble åpnet og Nate kom gående inn. Lyset fra vinduet fikk det til å se ut som han hadde en glorie rundt hodet. Han smilte usikkert til meg, og satte brettet han hadde mellom hendene på nattbordet. Så satte han seg på kanten av sengen, akkurat der Jake hadde sittet for ikke lenge siden. Håret hans var ustelt, men likevel var det som om hvert eneste hårstrå var der det skulle være. Jeg mønstret ansiktet hans, og det gikk opp for meg at det var mange forskjeller mellom Jake og Nate. Det var vanskelig å sette ord på hva det var, men de var veldig ulike.
Etter en stund reiste han seg opp og stilte seg midt på gulvet.

"Jeg er-" begynte han, men så stoppet han. Det virket som om han hadde vanskelig for å finne ord for det han skulle si.
"Du hadde-". Men også denne gangen stoppet han. Først snudde han seg vekk, og så snurret han kjapt rundt. Han nistirret meg inn i øynene, og det føltes som om øynene mine var låst i blikket hans. Det var så mye følelser i dem at jeg fikk tårer i øynene.

"Gjør jeg deg vondt?" spurte han sakte, etter å ha forvisset seg om at jeg var tilstede.
Det stakk i hjertet. Trodde han at jeg fikk vondt av han? At han var grunnen til at jeg hadde hatt mareritt? Det var vel slik også, men hovedsaken var jo at jeg var redd. Det var et eller annet som feilte han, og underbevisstheten min hadde plukket opp redselen jeg følte for at han skulle dø. Det var vel ikke egentlig noen grunn til det, men man forestiller seg alltid worst-case-scenario. Drømmer er egentlig noe helvete.

"Nei! Nei! Nate, du er det beste som har skjedd meg!!" svarte jeg. Han slo blikket ned i gulvet.

Ansiktet hans formet en trist grimase. Han så fortsatt tvilende ut, og det var tydelig at han klandret seg selv.

"Nate, hør på meg", sa jeg og reiste meg opp. Hendene mine grep rundt hans, og jeg prøvde å få han til å møte blikket mitt. Men han rikket ikke blikket en cm, og jeg kunne ikke tvinge ham.

"Nate", sa jeg med all den kjærligheten jeg hadde i kroppen.
"Jeg drømte så fælt fordi jeg bryr meg om deg. Helt siden første gang jeg så deg var jeg helt betatt. Jeg ble med en gang skikkelig forelsket i deg. Timene etter vårt første møte kunne jeg ikke tenke på annet enn deg, og da jeg lærte å kjenne deg bedre ble jeg enda mer overbevist om at du og jeg hører sammen. Jeg elsker deg Nate, og hvis du synes at jeg fortjener det vil jeg være sammen med deg for resten av livet."

Nate møtte blikket mitt og så meg dypt inn i øynene, som om han ikke trodde på meg. Så slapp han hendene mine og la de på hoftene mine. Øynene hans var så dype, så klare. Så trygge. Jeg kunne ikke dy meg, jeg nærmest kastet meg fremover og kysset han, hardt. Det var som om vi aldri hadde kysset før, og kroppen min dirret av iver. Han var ikke treg med å gjengjelde kysset, og vi møttes i en kolossal tornado (Jeg kan ikke beskrive det bedre xD). Armene hans slynget seg rundt overkroppen min, og jeg holdt hodet hans hardt mellom mine. Det var som om vi ikke kunne komme tett nok sammen. Jeg kjente magemusklene hans gjennom den tynne nattskjorten han hadde på seg, og dro litt i den som hint for at han skulle ta den av. Mens vi fortsatte å kysse dro han den raskt av seg, og jeg beveget hendene mine langs skuldrene hans og nedover magen. Jeg sukket. Han var så deilig. Huden hans dirret litt av berøringene mine, og han flyttet hendene sine opp til nakken min. Leppene hans streifet munnen min en siste gang før den bevegde seg langs kjeven og nedover halsen. Jeg sukket og trakk pusten dypt. Hendene hans lå hakket foran leppene, så de strøk meg over skuldrene og langs kløften mellom puppene. Jeg løsnet grepet på den ene hånden og åpnet bh-låsen forsiktig. Han flyttet hendene sine til under bøylene på bhen, og jeg pustet dypt. Han stoppet opp, men jeg nikket mot nakken hans for at han skulle skjønne at det var greit. Hånden hans smøg seg under koppene, og han løftet leppene sine mot mine igjen. Tungen hans smøg seg inn i munnen min, men jeg dro meg vekk. Det ble litt for mye. For å dekke over det smøg jeg leppene mine langsomt langs kjeven hans og kysset ansiktet hans ømt. Først kinnet, så haken og så bet jeg forsiktig i underleppen hans. Han ga fra seg et lite stønn, og jeg smilte forsiktig. Hendene hans kjærtegnet midjen min, og strøk forsiktig frem og tilbake. Han kunne visst et og annet triks, og det fungerte. Jeg utforsket overkroppen hans, følte hver muskel spenne seg etter hver berøring. Muskler var det nok av. Leppene hans smøg seg oppover ansiktet mitt før han kysset meg på pannen. Han dro seg litt unna og lente pannen sin på min. Vi pustet tungt begge to, som om vi hadde løpt halvmaraton. Og på sett og vis hadde vi det, men det var bare forberedelser til det ordentlige maratonet.