Alltid perfekt

Kapittel 22

Gatene var mørke og var så vidt opplyst av skyhøye lyktestolper.

"Snart hjemme nå", sa jeg til meg selv. "Ikke langt igjen".

Jeg hastet gjennom mørket. Natteluften sved meg i øynene og gjorde vondt å puste inn. Vel, egentlig var det vel skyldfølelsen som fikk alt fra halsen og ned til å verke. Jeg prøvde å ikke tenke på det, men det var som om noen hele tiden hvisket inn i øret mitt og sa at jeg hadde drept han. Såklart hadde jeg ikke det, men hvis ikke sprøyten hadde tatt knekken på ham ville dette uten tvil gjøre det. Jeg forlot ham, uten å gi det minste forvarsel. Jeg skrev ikke en gang en lapp. Du er en jævlig skapning som aldri skulle vært født, lød det inn i øret mitt. Visst faen er jeg det, sa jeg til meg selv.

Jeg passerte en blindgate og stoppet. Vent, hvor er jeg? En katt sprang over veien, men det var så vidt jeg så den. Det begynte å duskregne, og lyktestolpen jeg sto under sluknet. Den faen meg sluknet!! Lysene i husene rundt var slukket, utenom et par i andre etasje. "Lurer på hva som skjer der", tenkte jeg surt for meg selv.
Jeg begynte å traske surmulende langs gaten mens vanndråper traff meg i håret og ansiktet. Hva så om jeg ikke kom hjem? Hvis jeg plutselig falt død om rett her, under disse lyktestolpene? Det var nok sikkert best, da slapp jeg å møte de dømmende blikkene som jeg garantert kom til å bli møtt med så snart jeg møtte folk igjen. Og Nate, stakkars, stakkars Nate. Det var ikke hans feil at JEG VAR EN SÅ JÆVLIG SVEKLING!! Sinnet bruste opp i meg, og det kokte over. Han fortjener så mye bedre enn meg! Jeg var faen meg forelsket i broren hans også! at det går an å være så høl i hodet. Broren hans hadde vært arrogant og sleip. Ikke minst var han pervers og egoistisk. Men han var så jævlig hot. Jake fikk virkelig knærne til å klappe sammen. Ikke rart han tiltrakk seg damer, med de kirsebærleppene og glitrende øynene. De myke hendene og den sexy kroppen. Hvordan han bet seg i leppen når han ble nervøs, og gliste med den ene munnviken høyere opp enn den andre.
Plutselig skjøt en tanke ned i meg. En åpenbaring. Jeg hadde vært tiltrukket av Jake hele tiden. Smugtittet på han, selv når jeg var sammen med Nate. Helt siden blikkene våre møttes i gangen den første uka, hadde jeg vært helt betatt. Fra da han snek seg inn på rommet mitt og la an på meg. Da han kom inn på Nate sitt rom og holdt på å vise følelsene sine. Jeg hadde vært forelsket i Jake helt fra dag én, og jeg skjønte det ikke før nå. Nate var bare en bedre versjon av ham, og hvem ville ikke ha godgutten? Hvem ville egentlig ha badboyen? Ihvertfall ville ingen ha badboyen i starten, men som i fortellingene, badboyen vinner alltid til slutt.
"Faen ass, livet mitt er en skikkelig basic lovestory", sa jeg lavt til meg selv.

En hånd la seg på skulderen min, og jeg skrek høyt.

"Rolig prinsesse", sa stemmen.

Jeg snudde meg raskt rundt. Han sto der. Hjertet mitt dunket fort. En svart hettegenser hang klissbløt over de muskuløse skuldrene, og hetten dekket mye av hodet hans. Et stort glis kom til syne fra under hettegenseren, med den ene munnviken høyere opp enn den andre. Den uimotståelige kraften som oste fra ham, sterkere nå enn noen sinne, dro meg mot ham. Jeg så nervøst ned mot leppene hans, og fikk med meg at han bet nervøst i dem.
Det var alt jeg behøvde. Som et startskudd som lyder fra en pistol skjøt jeg forover, og leppene våre møttes. Kysset var dobbelt så heftig som noe kyss jeg før hadde vært med om. Men her var det også dobbelt så mye følelser. Jeg dro av ham hetta, og klemte hendene fast i håret hans. Det var så deilig, men også litt vondt. Jeg ignorerte smerten og stemmen som hvisket at dette var galt, og fortsatte heftigere enn noen sinne. Lungene mine ble tømt for luft, men vi pustet gjennom hverandre. Leppene hans formet seg så deilig etter mine, og var tusen ganger bedre enn bløt brownie. Om endorfinene hadde danset i meg før, var det ingenting imot nå.

Plutselig befant vi oss inne i et stort rom. Jeg hadde et vagt minne om dører som ble åpnet og lukket, men hovedfokuset var på Jake. Hvordan han bevegde seg smidig frem og tilbake, og hendene hans strøk meg rolig rundt livet. Plutselig dyttet han meg ned på en myk seng, og den store skikkelsen hans sto over meg. Mykt og forsiktig la han seg oppå meg, og leppene våre møttes igjen. Han klarte, på en eller annen måte, å dra av klærne våre ubemerket. Selv mine. En tanke dukket opp i hodet mitt, men forsvant like etterpå. Jeg tenkte på det vi var i ferd med å gjøre, men lysten skjøv alt annet vekk. Jake var min nå, og jeg måtte ha ham. Det var alt som sto i hodet på meg. Plutselig kysset vi ikke mer, og jeg åpnet øynene. Han støttet seg opp med albuene, og vi så hverandre dypt inn i øynene. Hans lyste av iver og kjærlighet.

"Du er så perfekt", sukket han og la pannen sin mot min.

"Alltid", svarte jeg.

Så stupte jeg ut i ukjent farvann.