Vinden suste i ørene, og håret mitt flagret bakover som en kappe. Det var som om vi kjørte om kapp med vinden. Armene mine spente seg rundt den flotte magen hans, og jeg sleiket han kjapt i nakken.
"Æsj!!", lo han høyt og tok en bråsving. Jeg trodde seriøst at vi skulle kjøre av veien, og skrek av frykt.
Men Jake er Jake, og han svingte seg inn på rett kurs i siste liten. Jeg sverget at om han noen sinne gjorde det igjen skulle jeg drepe ham, hvis ikke han drepte meg først hvis (når, sarkasme) vi krasjet.
Magen hans ristet, og jeg visste at han lo. Jeg kunne kjenne det på hvert innpust, og utpust.
"Din sjuke lille idiot", sa jeg surt inn i øret hans.
"Vi kunne faktisk dødd".
"Bullshit", svarte han.
Dermed klemte jeg så hardt jeg kunne rundt magen hans, og nektet å slippe. Han fikk ikke til å puste, og senket farten. Jeg klemte enda hardere, og det var først da vi hadde stoppet helt at jeg løsnet litt på grepet. Han fikk litt luft i lungene og snudde hodet sitt til siden, så jeg kunne se litt av ansiktet hans.
"Beklager Lo, jeg lover at det ikke skal skje igjen", sa han lavt med unnskyldende stemme.
"Bullshit", svarte jeg, men løsnet likevel grepet helt.
Så fort jeg hadde gjort det snudde han seg mot meg, stakk hendene sine under rumpa mi og klemte hardt. I samme øyeblikk så og si klemt han leppene sine mot mine. Jeg ble så overrasket at jeg ikke rakk å reagere før han hadde snudd seg kjapt tilbake og ga bånn gass. Jeg holdt seriøst på å falle av, men Jake holdt fast i låret mitt og jeg klemt armene mine rundt livet hans igjen.
"Du har helt rett", ropte han fornøyd og gasset på enda mer.
70. 80. 90. 100 km i timen kjørte vi, uten hjelm og på en våt landevei. Skikkelig trygt.
Gjørmen spratt rundt oss, og jeg var ikke i tvil om at jeg var dekket av søle fra topp til tå. Men Jake brydde seg ikke, og gasset på enda mer. Jeg kunne ikke noe for det, jeg lo høyt og frydet meg over farten. Det var skikkelig moro.
Jake smilte i sidespeilet og hjertet mitt hoppet over et slag. Han var min. Den nydelige, fantastiske, og ekstremt irriterende gutten foran meg var min. Bare min. Det brune håret hans flagret i vinden, og jeg fniste når jeg tenkte på hvordan han ville se ut når vi var fremme. Afro. Hvor vi skulle visste ikke jeg, men Jake hadde insistert på at vi skulle ta motorsykkelen dit. Det morsomme var at det ikke egentlig var hans, men han hadde "lånt" den av onkelen sin.
Denne "onkelen" ville bli storfornøyd når sykkelen kom tilbake med ikke bare en bulk, men to, og dekket av søle. Men det var ikke mitt problem, haha.
"Du kjører jævlig fort!", ropte jeg i øret hans, og fikk søle i munnen. Æsj så ekkelt.
"Jeg vet!", svarte han.
"Snart fremme!"
Vi hadde kjørt inn i en liten furuskog, og regndråper fra blader høyere oppe falt ned i hodet på oss.
"Gratis dusj!!", flirte han, og jeg merket at vi hadde senket farten.
Jeg bestemte meg for å ikke svare, og så meg rundt. Mellom trærne fikk jeg et glimt av små trehytter oppe i trærne.
"Skal opp i trærne?" spurte jeg Jake, og han nikket.
Smilet mitt ble om mulig enda bredere. En trehytte! Så kult!
Vi fortsatte et stykke lengre inn i skogen og han stoppet i en lysning.
"Damene først", flirte han, og jeg merket at han hadde kjørt ut i en gigantisk vanndam. Med mening.
Smilet mitt forsvant og jeg sendte han et jeg-skal-drepe-deg-blikk, mens jeg vurderte hvilken side det var tryggest å hoppe ut i. Men nei da, så enkelt ble det ikke.
Det neste jeg kjente var at motorsykkelen vippet til den ene siden og jeg mistet balansen. Så lå vi begge i søla og Jake lo så høyt at jeg var sikker på at stemmen hans skulle sprekke.
"Jeg, "hikst" "hikst", visste------ VOICECRACK!".
Et øyeblikk så jeg bare sjokkert på ham, men i det neste gryntet jeg av latter. Han så pinlig berørt ut, men snart begynte han også å le. Det gikk flere minutter, men jeg klarte ikke å slutte. Tårer rant nedover ansiktet mitt, og jeg var redd jeg skulle dø av latter.
"Voicecrack deluxe", hikstet jeg mellom latterkulene, og egentlig hørtes det mest ut som et hikst, et grynt og en innpust på en gang.
Jeg vet ikke om han skjønte hva jeg sa, men han begynte å rulle seg mot meg. Snakk om å bade i søla, tenkte jeg og litt etter lå ham tett inntil meg. Han så ut som et gjørmemonster man ser i sånne barnefilmer, som Scooby Doo. Jeg lo enda mer av sammenligningen, og magemusklene mine verket som om jeg hadde hatt tidenes treningsøkt.
"Du babe?", hvisket han mykt inn i øret mitt.
"Jaaaa??", svarte jeg kjapt og prøvde å roe ned pusten.
"Er du sliten?".
"Nei, er du gal??".
"Jeg liker å tro at jeg ikke er det", og det sleipe gliset dukket frem igjen. Det var nesten så jeg brøt ut i latter igjen, for det eneste man så var perlehvite tenner i et helt brunt ansikt. Han så skikkelig dum ut.
Et sukk unnslapp leppene hans, og han stirret meg dypt inn i øynene. Litt av lidenskapen han hadde vist på rommet mitt den morgenen vistes i øynene hans, og hjertet mitt smeltet. Bokstavelig talt.
"Tenk å være så vakker selv om man egentlig skulle sett helt jævlig ut", sa han fortumlet.
Jeg måpte. Her lå jeg og tenkte at han så dum ut, og han syns jeg var nydelig. Herregud, var det virkelig mulig?
Det vanlige fliret dukket opp i ansiktet hans:
"Vel vel, kanskje ikke så vakker allikevel da". Han blunket.
Jeg ble så varm at jeg var sikker på at innvollene mine ville bli kokt. Jake altså.
Han satte seg opp på knærne og rakte hånden sin mot meg. Jeg så tvilende på den, men tok den til slutt. Han dro meg opp, og snart sto vi på beina begge to. Midt i sølepytten. Egentlig visste jeg ikke hvem som var mest skitten, vi eller pytten.
"På tide å gå den siste biten?", spurte han.
"Yes sir!", svarte jeg glad og strakte meg opp på tå. Jake dro seg flirende unna og så utfordrende på meg.
"Jeg kysser ikke de ekle leppene nå altså". Jeg latet som jeg ble fornærmet, og la hendene i kors over brystet.
"Det blir mer enn nok tid til det senere".
Han vendte meg ryggen og dro opp en ryggsekk fra kassen som sto på motorsykkelen. Han vinket til meg for at jeg skulle følge etter ham, og jeg gjorde mitt beste for å skjule at jeg rødmet. "Mer tid til det etterpå", hadde han sagt.
Med magen full av sommerfugler og høye forventinger løp jeg etter ham og tok han i hånden.
Jeg kikket bort på Jake, og merket at han så på meg i øyekroken. Han blunket og jeg blunket tilbake. Det var ingen tvil om at dette kom til å bli en fantastisk kveld.
------------------------------------------------------------------------------------------
OOOO spennende ;-)
Beklager for sen update, men dette kapittelet tok laaaang tid. Er ikke sikkert det kommer noe i morgen, men vi får se :)
Tuuuusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene!! Og ikke minst votene! Dere er bare supre altså. Kan ikke tro at jeg er på 3.plass i Romance, det er helt utrolig! Jeg setter virkelig pris på det!!
Kanskje noen har merket at jeg har endret skrivemåte i det siste, og at de første kapitlene er litt annerledes. Men de ble skrevet for en stund siden også, så hadde jeg en pause i sommer og kom tilbake nå for noen uker siden :) følte for å nevne det <3
So much more is yet to come!!
YOU ARE READING
Alltid perfekt
RomanceLova er en usikker jente, og helt frem til hun møter Nate har hun ingen anelse om hvem hun egentlig er. Maria er selve symbolet på perfekt, men innser det ikke selv. Sofia er dronningen av sladder, men også en uvurderlig god venninne. "The PINK lad...
