Alltid perfekt

Kapittel 27: Drittsekker hele gjengen

"Du må forstå at du har skapt skikkelig kaos"

"Ja, jeg vet det", svarte jeg mutt.

Blikket hennes møtte mitt over brillekanten på de rektangulære brillene hennes.

"Du som var så flott", sukket hun og lente seg tilbake i stolen.
"Hvordan skjedde dette egentlig?"

"Bare noen tulleproblemer", svarte jeg kort og unngikk blikket hennes. Hun var en koselig dame, det var ikke det. Jeg stolte helt og fullt på henne, det hadde jeg alltid gjort. Men hun var rektor, og hadde ingenting med mitt liv etter skolen å gjøre. Jeg følte ikke for å blande henne inn i mitt privatliv.

Det virket som om hun lette etter noe i ansiktet mitt. Kanskje et nervøst rykk i øyenbrynene, litt for mye blunking eller rett og slett litt tårer. Men det virket ikke som hun fant noe, så hun rettet seg opp i ryggen og satte opp en streng mine.

"Hvis dette skjer igjen er jeg nødt til å gi deg en hard straff. Hører du meg?"

Jeg nikket.

"Men for nå får du kun gjensitting og en anmerkning".

Jeg sukket lettet. Halleluja.

Hun må ha sett uttrykket mitt, for hun reiste seg opp og så meg dypt inn i øynene.

"Hvis du så mye som skaper litt trøbbel, så har jeg ikke annet valg enn å informere foreldrene dine om hva du har gjort".

Jeg nikket igjen.

Hun så ut til å være fornøyd, for hun gikk til døra og åpnet den for meg. I det jeg gikk ut blunket hun til meg, og jeg smilte til tilbake. Av og til var det bra å være englebarn.

-----

"LOOOOOVVAAA!!!"
Maria og Sia kom springende mot meg og banet seg vei igjennom elevmassene.

"DU ER BARE IKKE TIL Å TRO!!" skrek Sia og kastet seg rundt halsen min.
Maria kom like etter og slengte seg med full kraft inn i oss.
Sia stønnet, og jeg gispet. Det var like før jeg veltet over ende.

"Herregud, har jeg ikke fått nok juling allerede", hikstet jeg og dyttet dem vekk.
De så usikkert på meg, men jeg flyttet blikket ned til skoene mine. As usual.

Maria kremtet, og tok hånden min. Jeg ante at noe var på ferde.
"Kom", sa hun stille og leide meg vekk.

Men jeg sto stødig der jeg var. Denne gangen skulle ingenting hindre meg, jeg hadde rett til å være der det var bråk.
Spesielt i de tilfellene jeg var kilden.

Jeg satte opp en uttrykksløs maske og snudde meg rundt.

HA-HA-HA. Røyk i kjeften, skinnjakker og lipgloss. Guess who It was.

"Hun er bare såååååå dust!".

Ekle lille fake tryne. Hadde slått det i biter hvis jeg hadde fått sjansen.

Klakk-klakk-klakk. Dunk-dunk-dunk. Hviske-hviske-hviske.

Bitch blikk, bitch blikk og bitch blikk.

"Ikke bry deg om det", hvisket Sia i øret mitt.

Ja da, ja da. Men det var helt umulig når de hadde alt fokuset på meg.

"Bitch", hørte jeg en mørk guttestemme stemme si.

Det svartnet for meg.

"BITCH KAN DU VÆRE SELV!!", skrek jeg og kastet meg mot ham. Den pedoen hadde ingen rett til å kalle meg noe som helst.

"DU BRUKTE MEG!! DU UTNYTTET MEG!!".
Nevene mine traff ham hardt i magen og alle andre steder jeg hadde innenfor rekkevidde.
Et par armer grep rundt magen min og dro meg vekk. Jeg vred så hardt på nakken at jeg var sikker på at jeg fikk nakkesleng, og fikk et glimt av blått.

Hele jeg brant.

"DU ER IKKE ETT DUGG BEDRE!!", hylte jeg og sparket bakover mot et visst punkt. Det virket som jeg traff, for han slakket på grepet og gryntet av smerte.

Jeg rev jeg meg løs og spurtet så fort jeg kunne mot utgangsdøren. Rektors stemme overdøvet all støyen i gangen, men jeg overhørte det.
Straff eller ikke, det var verdt det. De var drittsekker hele gjengen. Uten unntak.

----------------

NR 2 I ROMANCE!!! DERE ER BARE IKKE TIL Å TRO!!!! Det må være det beste som har skjedd meg

Beklager for flere dager uten noe nytt, but here you go my babes<3<3
-GOD HELG!!!! endelig! Åååh, skrivemodus :)