Kapittel 16: Råttent

443 19 2
                                    

Det var mørkt i rommet. Skygger krøp frem fra ingensteder. Skapet, gardinene, pulten. Et lite vindpust strøk gjennom rommet fra det åpne vinduet. Et hundebjeff brøt stillheten, før det tonet ut og den trykkende stillheten senket seg igjen. Det minnet om et skrekkscenario fra en film. Nesten så jeg bare ventet på at en skikkelse skulle hoppe frem og skjære over strupen på meg. Redselen spredte seg ut til fingertuppene. Men det var ikke derfor adrenalinet pumpet gjennom meg, eller derfor fingrene vibrerte av spenning. En varselklokke ringte i ørene mine, og jeg måtte gispe etter luft.
Han trengte hjelp.

Bilduren overdøvet de sinte tutene fra morgengretne bilsjåfører. Jeg suste nedover gata i en helsikes fart. Det raspet i brystet for hvert åndedrag, og øynene mine ble tåkete av tårer. Hva hvis jeg ikke fant han i live? Hva hvis han var død?
Resten av bilturen forsvant i tåke, og før jeg visste ordet av det sprintet jeg inn gjennom døren til huset hans. Det luktet råttent kjøtt.

"NATE! NATE!!" skrek jeg så høyt at stemmen min sprakk.
"NATE NATE NATE NATE!" skrek jeg enda høyere, og løp rundt i gangen.
Beina mine maktet nesten ikke å bære meg, jeg klarte ikke å puste.

Et skrik boret seg inn i hodet mitt og avbrøt hulkene mine.
"LOOOO------" lød skriket før et dunk røpet tilstanden hans.
"NEEEEEEEIIII!!!!!" skrek jeg tilbake og løp inn på kjøkkenet.

Flammer slikket seg opp etter veggene. En kniv. En blodpøl. Kritthvite, tomme øyne. Og en glisende mann med hender dekket av blod.

Alltid perfektWhere stories live. Discover now