Broken Heart

2;

"Ser du den der?" Han peker opp på himmelen. Jeg prøver så godt jeg kan å følge fingeren hans, men jeg ser ingenting. Alle skyene jeg kan se er missformet og ligner en stein eller en potet. "Det ser ut som en blomst."

Det nærmeste jeg kan se en blomst er en rund ting med klumper stikkenes ut fra siden. Hvordan får han det til å bli en blomst? Det er helt klart og tydelig en stygg og missformet potet, og det får ikke blitt annet enn en stygg og missformet potet.

Telefonen min vibrerer i baklommen. Et sukk forlater leppene mine. Vi har det så fint nå, hvorfor må en eller annen idiot ødelegge det?

Jeg trekker telefonen opp av lomma, og setter meg opp. Jasper gir fra seg et sukk og setter seg opp ved siden av meg. Han legger armen trygt rundt meg, og ser ned på skjermen min.

1 tapt anrop fra pappa

3 meldinger fra pappa

Jeg låser meg inn på telefonen og trykker inn på meldinger.

Det er snart middag, så du
må komme hjem snart
levert 17.03

Eller du kan egentlig komme
hjem nå. Middagen er ferdig
om noen få minutter
levert 17.03

Du kan ta med Jasper om
du vil, men da må han
huske finstasen siden vi får
besøk i dag
levert 17.04

Det samme gjelder deg
levert 17.06

Jeg ser opp på han. "Blir du med?" Han smiler og nikker. Han

"Selvfølgelig." Han planter et kyss på leppene mine. Følelsen av leppene hans mot mine er ubeskrivelig. Det føles ut som tusen fyrverkerier eksploderer inne meg, og ikke det engang. Uansett hvordan humør jeg er i kan et kyss fra Jasper endre alt det. Han har en helt merkelig effekt på meg.

Vi kommer snart. Vi må
bare dra innom Jasper
så han får skiftet til noe
mer passende.
levert 17.10

Jeg dytter telefonen ned i bukselommen igjen og reiser meg. "Da får vi vel pakke sammen da." Jeg strekker hånden ut mot han, og han griper tak i den med et stødig grep. Han drar seg opp på benene.

Vi begynner å pakke sammen tingene vi hadde med og legger det ned i kurven igjen. Jasper fletter hånden sin i min, og vi setter kursen hjemover til han.

Jeg har ikke vært hos han på lenge nå. Vi har for det meste dratt ut, og gjort noe annet. Men jeg har savnet den herlige familien hans. Den søte lillesøsteren hans som alltid er glad, og alltid vil ha oss med på å leke med dukkene hennes. Den herlige moren hans som lager det beste av mat og kaker. Hun har vært som en mor for meg så lenge jeg kan huske. Etter mamma ble borte pleide hun alltid å være det for meg uansett. Hun er virkelig et vakkert menneske. Og Jonathan, Jasper far har jeg til og med savnet, selv om han skremmer meg. Vi må jo ikke glemme Sweetie, den søteste, mest fluffy, hunden med de fineste øynene jeg noen gang har sett. Det skal bli godt å se dem igjen.

Tanken på familien til Jasper får smilet på leppene mine til å vokse. Jeg gleder meg allerede, selv om det bare blir et kjapt møte. Kanskje vi ikke får forvekslet noen ord engang, men å bare se dem er nok for meg.

"Hvorfor smiler du sånn?" Spør han og ser ned på meg med et smil om leppene.

Jeg trekker på skuldrene. "Jeg bare gleder meg til å se familien din igjen, det er alt."

-

-

-

Kommenter "🦄" hvis du allerede er forelsket i forholdet til Jasper og Violet.

Kisses