Broken Heart

23;

"Hei." Øynene mine møter Jasper sine. Leppene mine blir fort dratt opp i et smil. Han har en stor bukett full av fine blomster. Kjøpte han virkelig blomster til meg. Han er bare så søt. "Jeg er lei for at jeg bare stormet ut sånn som jeg gjorde, det var ikke greit av meg og jeg er lei for det. Det ble bare litt mye." Han klør seg nervøst i bakhodet. 

Jeg kryper ut til kanten på sengen og gir tegn til at han skal legge seg ved siden av meg. Han skjønner det og kryper oppi sengen ved siden av meg. Han legger armen rundt skuldrene mine og koser med lokkene mine. 

"Jeg elsker deg." Mumler han. Han legger leppene sine over mine.

"Jeg elsker deg og." Smiler jeg til han og legger hånden på kinnet hans. Øynene hans tårer opp. Han tørker dem vekk med en gang. "Hei! Det kommer til å gå bra. Alt vi kan gjøre nå er å nyte tiden vår sammen." Jeg kysser han svakt på leppene og lener pannen inntil hans.

"Vi kommer aldri til å bo sammen, vi kommer aldri til å få barn sammen, vi kommer aldri til å gifte oss, vi kommer ikke til å bli gamle sammen. Faen, jeg så frem til det, og nå blir alt tatt vekk fra meg." Han slår irritert i madrassen.

Han har tenkt på alt det? Han har sagt det til meg før, men jeg trodde han tullet. Han gjorde ikke det. "Hvor tenkte du at vi skulle bo da?" Spør jeg og sirkler fingeren på brystet hans, mens jeg ser han dypt inn i øynene. 

"Et sted med et stort hus på landet kanskje, men ikke for langt unna bestemor og bestefar eller farmor og farfar. Det må være godt miljø både i barnehage og skole, og bare miljøet generelt. Og huset våres har en stor hage som hunden våres Blomst kunne løpt rundt med barnene våres." Jeg kan se stjerner i øyene hans mens han sitter å forteller om planene sine.

En latter triller ut av leppene mine. "Blomst? Det er det teiteste navnet jeg noen gang har hørt." Ler jeg.

"Ikke skyld på meg, det var du som insisterte på av vi skulle kalle han blomst. Du mente at siden han alltid spiste opp blomstene du plantet i de hundre blomsterbedene dine så skulle han hete blomst. Et bedre navn passer han ikke." Leppene hans bryter opp i et smil og den hvite perle raden med tenner kommer frem.

"Hvor mange barn skal vi ha da?" Spør jeg og ser spent på han.

Han møter blikket mitt. "Har det noe å si, så lenge lille Alissa får en lille bror eller lillesøster. Jeg ser for meg en gutt og en jente. Alissa og Tristan, men jeg sier ikke nei takk til flere mini Violeter løpenes rundt." Han smiler stort mens han forteller om barnene våres. Jeg kan se det for meg. Begge to har de nydelige øyene hans, begge to kommer til å få høye kinnben på grunn av oss. Begge to kommer til å få nydelig smil, med nydelige fyldige lepper. Også håper jeg på at begge to får smilehullene hans.

Alissa kommer til å bli skikkelig guttemagnet, men det kommer ikke Jasper til å like for han er en skikkelig overbeskyttende far. Tristan kommer til å bli skikkelig damemagnet, og jeg kommer til å passe på at han ikke blir skikkelig drittsekk og behandler jenter med respekt. Og sammen er de et dreamteam.

Et fredelig sukk forlater leppene mine. "Så, perfekt."

-

-

-

Violet og Jasper hadde vært så perfekte foreldre. Sukk...