Broken Heart

15;

"Kan vi ikke se på gossip girl?" Spør jeg og legger armene mine rundt Jasper. Hodet mitt ligger hvilt på brystet hans. Hendene hans 

Han sukker litt irritert. "Igjen? Vi ser på det hver gang. Kan ikke jeg velge noe for engangs skyld?" Spør han og drar kontrollen ut av hånden min. Vanligvis ville jeg ha tatt den tilbake, men han har rett. Jeg velger alltid. 

Han blar gjennom alle filmene før han stopper opp på wonder woman. Nå begynner jeg å skjønner hvorfor jeg velger hver gang. Han velger alltid sånne teite superhelt filmer. Sånn iron man, spider man, arrow, the flash og sånt. Jeg har aldri sett en superheltfilm. Jasper har prøvd å få meg til å se på de, men jeg ender alltid opp med å sovne. Det bare interesserer meg ikke.

Han legger merke til uttrykket mitt og blar videre gjennom filmene. Han stopper opp på it. Skrekkfilmer har aldri vært min store favoritt. Ikke fordi jeg er redd for dem, tvert imot, men jeg har bare aldri funnet en som er bra. Ja, men skvetter, men det vil ikke si at det er skummelt. 

Han fortsetter å bla gjennom filmene. 

Døren nede blir åpnet med et smell. Jeg skvetter til og uten om å tenke over det strammer jeg grepet rundt kroppen til Jasper. Han ser like spørrende på meg som jeg ser på han.

Et sukk forlater leppene mine. Det er sikkert bare Eleanor. Hun kommer sikkert for å sjekke på meg, og late som om hun er moren min. Noe hun ikke er. Hun liker meg sikkert ikke heller, men hun må bare gjøre det fordi hun elsker pappa, og skal gifte seg med han.

"Violet?" Hun banker på døren min. Døren åpnes sakte og hun titter inn. Blikket hennes møtes mitt sten harde. Døren åpnes helt og hun treer inn i rommet. "Hei Jasper." Smiler hun. Jasper vinker svakt tilbake til henne. Hun setter seg ned på sengen min. "Hvordan går det med det Violet? Er det noe du trenger?"

Jeg vender blikket mitt vekk fra henne. "Nei." Mumler jeg bestemt. "Du gå nå."

Jeg kan høre at Jasper sukker. Han mumler noen ord til Eleanor, men ikke tydelig nok til at jeg kan høre dem. Han skal sikkert beklage oppførselen min eller noe sånt. Eller så er han den herlige kjæresten han er ment til å være og ber henne om å dra tilbake der hun kom fra.

Jeg kan høre noen skritt og en dør som lukkes. 

"Hva sa du til hun?" Spør jeg og ser opp på han. De hasselbrune øynene hans er festet på meg. Ikke øynene mine. Han pleier alltid å se meg i øynene. Hånden hans glir gjennom lokkene mine. Pusten hans er jevn med min. Han unngår å fortelle meg noe. "Hva sa du til hun." Sier jeg bestemt og trekker meg unna han.

Han sukker. "Jeg sa bare at hun må gi deg tid. At du kan være litt vanskelig i tider, men at du ikke mener vondt." Han legger hånden sin kjærlig på armen min, men jeg trekker meg unna med en gang. 

-

-

-

Kisses