Broken Heart

25;

"Vi ønsker å gjennomføre en operasjon bare for å se hvordan forholdene er." Legen ser på meg med et blikk som sier hun skjuler noe. Hun fortelle meg ikke alt, det er noe hun holder tilbake og unngår å fortelle meg.

"Og hva er minuset?" Spør jeg med stålblikk.
Både hun og jeg vet at det er et minus. Det er sikkert en stor risiko for at jeg kan få komplikasjoner under operasjonen, eller så kan det gjøre ting verre enn det er fra før av. "Og ikke prøv på noe vi gjør bare hva som er best for deg, jeg kommer til å dø om litt og fortjener å få vite alt."

Hun sukker og nikker seg enig. Hun kremter og retter oppmerksomheten mot tavlen hun holder i hendene. "Det er en stor risiko og ta, men om vi gjør denne operasjonen og ser hvordan forholdene er kan vi finne en løsning." Hun sukker sakte å møter blikket mitt før hun fortsetter. Hun ser ned igjen og fortsetter å lese. "Minuset er at hjertet ditt er så svakt nå at det kanskje ikke overlever det. Det er 50/50 sjanse."

Pappa rister bestemt på hodet. "Nei, hun skal ikke opereres. Det er bestemt!" Stemmen hans knakk sammen mot slutten. Det samlet seg noen tårer i øynene hans.
Tårene han påvirket meg og tårene bygde seg opp i øynene mine også. Vi så bare tomt på hverandre med tårevåte øyne.

"Jeg må." Får jeg presset frem til slutt. Pappa rister på hodet igjen. "Det kommer ikke til å bli noe bedre uansett, og hvis jeg skal ha en sjanse må jeg gjøre dette." Pappa ser bare tomt på meg. Samme måte han så på mamma da hun tok farvel.
Det må være fælt. Miste de to tingene du elsker mest i hele verden. Først miste kjærligheten i ditt liv, også miste din egen datter, ditt eget kjøtt og blod. Samtidig er det ingenting du kan gjøre enn å sakte se dem dø rett foran øynene på deg. Tilslutt står du alene uten noen.

Er det sånn Jasper føler det? Jeg elsker han, og han elsker meg. Kjærligheten våres er kanskje ikke like sterk som mamma og pappa sin var, men den er sterk på sin egen måte.
Mamma og pappa var gift. Bundet sammen til døden skiller den ad.
Jasper og jeg elsker hverandre like høyt som mamma og pappa elsket hverandre. Selv om vi ikke er gift er vi bundet sammen på en annen måte.

Det Jasper og jeg har er unikt. Han er min bestevenn, min kjæreste, sjelevenn, han er mitt alt. Jeg kan ikke bare forlate alt det uten å kjempe. Jeg må kjempe. Mamma hadde villet at jeg skulle kjempe. Kjempe for det jeg ville.
Hun pleide å si at jeg kunne få alt bare jeg jobbet for det. Om jeg jobber hardt nok for dette kan jeg få livet mitt tilbake. Ta det tilbake fra skjebnen. Ta tilbake det som tilhører meg.

Overleve.

-

-

-

Enda en del der.
Er litt i en sånn sone nå.