Violet og Jasper er mer forelsket enn noen gang. Forholdet går som smurt, men er de forberedt på alle problemene de kommer til å møte på? Forholdet deres får en test når alt skjærer seg.
"Du ser jævlig deilig ut nå." Mumler Jasper og legger armene rundt livet mitt. Jeg legger hendene mine over hans. Han planter et kyss på hodet mitt, og møter blikket mitt i speilet. Leppene krummer seg opp til et smil. Han er så nydelig. Hvordan får han det til? Jenna og Jonathan har helt perfekte gener blandet sammen. Hele den familien er perfekt. Jeg er ikke noe i forhold til dem.
Kroppen min har ikke former. Puppene mine er borte, rumpa mi er borte, midjen min er borte. Jeg skal ikke engang starte med ansiktet mitt engang. Hvorfor liker egentlig Jasper meg? Det finnes andre pene , smarte, snille jenter der ute, men han valgte meg? Jeg er ingenting sammenlignet med dem.
Jeg myser mot speilbildet mitt. Kjolen fremhever ganske mye. Det ser ut som om jeg har pupper, kjolen er så stram at den presser frem en midje, og rumpa er sikkert der den og.
Jeg skakker på hodet, og studerer meg selv. "Syns du ikke at det blir litt mye?" Hendene mine glir nedover kjolen, og følger hver eneste centimeter av kroppen min."Liksom det er pappa sin nye dame, førsteinntrykket hun vil få av meg i denne kjolen er stripper uten former og fremtid."
Han humrer lavt bak meg. "Bare så du vet det er du en fabelartig stripper." Det guttete gliset er klistret på ansiktet. Han blunker kjapt til meg. "Og kroppen din, jeg vet ikke hvor jeg skal starte en gang. Den er mer enn perfekt og fremtiden din lyser om du fortsetter sånn du gjør." Han klemmer meg svakt på rumpa.
"Ey!" Jeg snur meg mot han. Leppene hans krasjer i mine med en gang. Gleden sprer seg i hele kroppen. Sommer fuglene i magen har våkne til liv. Alt er bare perfekt. Jasper er bare perfekt. Jeg kan senke skuldrene i bare et sekund og nyte alt.
"Det er ikke greit at du skal gå i sånn stram kjole også for jeg ikke nyte noe av det." Hendene hans hviler på rumpa mi. Øynene hans er låst i mine. Leppene min krasjer i hans en siste gang. Jeg fletter hånden hans i min og fører han ned til pappa.
Øynene hans lyser. Jeg har ikke sett han så glad på lenge. Dette er virkelig noe han har sett frem til. Han har snakket i flere uker om hvordan han gleder seg til at jeg skal møte den nye dama hans. Han snakker om henne hele tiden, og hver gang han snakker om hann lyser øynene hans. Han liker henne virkelig. Han fortjener å være lykkelig.
Han oppdra meg helt alene. Jeg var kun 5 da mamma døde. Å oppdra en unge itillegg til at kona døde er ganske tungt. Han tok på en maske hver gang han var med meg. Han latet som om han var glad, men jeg visste at han var ulykkelig. Akkurat som meg. Begge mistet en stor del av livet sitt, og begge endte opp med et knust hjerte. Vi har kommet oss gjennom det på forskjellig måter, og begge har helbredet seg så godt vi kan. Det er fortsatt et sårt tema, men det vil det alltid være.
Det at han får oppleve det igjen. Det han hadde med mamma fortjener han. Han har jobbet så hardt for å oppdra meg, han har slitt gjennom vanskelige tider, og han har ikke vært ordentlig lykkelig siden. Nå har han noen han kan gå gjennom det med. Nå har han noen han er lykkelig med. Det er alt jeg noen gang ønsker for han.
Et lykkelig liv.
Det ringer på døra. Jeg brytes ut av tankene.
Smilet på leppene til pappa blir bare større. Han tørker av seg på hendene og går ut i gangen. Jasper og jeg føler spent etter han.
Jasper er nok like spent som meg. Pappa har vært som en ekstra far som han, akkurat som foreldrene hans har vært et ekstra par med foreldre til meg. Jeg tror Jasper er like glad på pappa sine vegne akkurat som meg.
Pappa åpner døra og slipper henne inn.
Jasper og jeg ser spørrende på hverandre før vi ser tilbake på henne. "Mrs.Thompson?" Sier vi i munnen på hverandre.
-
-
-
Charles Kingston spilles av Patrick Dempsey
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
