16;

55 10 5
                                    

Jeg sa bare at hun må gi deg tid. At du kan være litt vanskelig i tider, men at du ikke mener vondt.

Jeg skal gi deg vanskelig jeg. Alt jeg har vært med han er tålmodig og forståelsesfull og kjærlig. Når han slet hjemme, snakket jeg ned om han? Nei, for jeg passet på han. Jeg var alltid der for han. Og dette er takken.

"Hvis jeg er så vanskelig hvorfor er du sammen med meg da?" Snerrer jeg sint til han. Av og til vet han akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å gjøre meg sint, og denne gangen trykket han på akkurat de knappene som trengtes for at blodet skulle boble i årene mine.

Han ser overrasket på meg, men han skjønner jeg er seriøs. Det ser ut som om de siste hjernecellene han har igjen jobber på spreng i det perfekte hodet hans. Uansett hvor sint jeg er på han gjør det ikke han noe mindre uimotståelig. Han er fortsatt den kjekke idioten jeg forelsket meg i for 2 år siden.

"Fordi jeg elsker deg, og det vet du." Han griper etter hånden min, men jeg trekker meg unna han. "Violet det var ikke ment slemt, men hun må bare få tid til å forstå seg på deg, akkurat som du trenger tid til å forstå deg på henne. Det blir lettere for henne å forstå deg om hun vet hvordan du er som person."

Øynene hans viser at han angrer. Det samme triste blikket han hadde da han ødela morens 3000 dyre kjole har han nå. Han angrer virkelig. Det er litt søtt.. Men jeg er sint. Men han er så søt der han sitter og ser ut som om han kommer til å begynne å gråte hvert sekund. 

Hvordan kan man ikke tilgi det der.

Jeg sukker og lener meg mot han. Leppene mine planter et kyss på kinnet hans. Han slenger armen rundt meg og rulle meg rundt på sengen så jeg havner under han. Latteren hans fyller rommet mens han strever med å holde meg nede.

"Jasper!" Hyler jeg lattermildt. "Kom deg av meg! Jeg blir most!" Ler jeg og prøver og slå etter han, men han beveger seg unna slagene mine. Han tar tak i hendene mine og presser dem ned mot madrassen. Han slutter brått å le. Øynene hans er låst i mine. Sakte forsvinner latteren min i luften. 

Han lener seg mot meg og legger de myke leppene sine over mine. Sommerfuglene i magen våkner med en gang. De flakser rundt som som gale bare han ser på med. Nå  er det mer som fyrverkeri.

Leppene våres skilles. I et sekund ligger vi bare å ser på hverandre som om vi er de eneste to i hele verden. 

Brillene som er plassert på nesen hans kaster jeg ned på gulvet sammen med genseren hans. Leppene våres krasjer igjen. Fyrverkeriene beveger seg fra magen og rundt om i resten av kroppen. Alt er bare helt fantastisk.

Han bryter kysset og drar av toppen min før han presser leppene sine mot mine igjen. 

-

-

-

De er bare litt veldig søte sammen.

-Sukk.. skulle ønske jeg hadde en Jasper

Kisses

Broken HeartWhere stories live. Discover now