Broken Heart

28;

"Hva tror du kommer til å skje? Tror du jeg kommer til å overleve, eller tror du jeg kommer til å dø?" Øynene mine søker Jaspers. Han unngår å se på meg. Han liker ikke dette temaet, og det er fortsatt veldig sårt enda, men vi kan ikke bare la det henge i luften mellom oss. Det har vært der hele kvelden, men jeg har ikke tatt det opp siden vi var med familien hans. 

Han sa nesten ikke noe hele kvelden. Han bare satt der og fulgte med. Han så såvidt på meg da og. Selv da han tapte ut ludo sa han ingenting da han tapte. Han pleier alltid å bli sur å beskylde alle oss andre for å ha jukset. Han bare satt der og så intenst på brikkene sine som om et eller annet magisk skulle skje.

Han har bare vært skikkelig anspent hele kvelden. Det var ofte han unnskylde seg for å gå på do eller bare hente drikke, men han var for lenge borte til å gjøre noen av tingene. Han har bare vært skikkelig fjern, og ikke vært seg selv i det heletatt. 

Han snur seg rundt. "Jeg er trøtt. Kan vi bare sove?" Mumler han ned i puta si. Jeg legger hånda på overarmen hans, men han rister den av seg. "Violet jeg orker ikke dette nå. Jeg har hatt en lang dag." Mumler han tilbake.

Dyna som ligger trygt og godt rundt meg drar jeg vekk. Kulden som fyller rommet søker varmen i kroppen min. Jeg angrer litt, men jeg orker ikke være her når han skal være som dette. Vi vet begge at han ikke har hatt en lang dag. Han sov til klokka tre, og nå er klokka knapt tolv. Da klokka var rundt seks la han seg igjen for å ta en etter middagslur.

Klærne som jeg har brettet sammen trekker jeg fort på kroppen min i håp om å få igjen litt varme. Resten av tingene jeg har med pakker jeg ned i baggen og slenger den over skulderen. Jeg kaster et siste blikk på Japser.

Han ser spørrende på meg, og det ser egentlig ut til at han ikke skjønner noe. "Violet hva skal du?" Spør han. Han sitter oppreist i sengen. Håret hans står til alle kanter, og han ser egentlig veldig kjekk ut der han sitter halv våken. "Kom igjen. Kom å legg deg igjen. Vi kan snakke om det i morgen."

Jeg stormer ut av rommet. Han sukker irritert, og drar seg ut av sengen. Jeg kan høre skrittene hans kommer etter meg idet jeg går nedover trappen. Gangen blir opplyst fra lyset fra stua. Jenna og Jonathan må forsatt være våkne. De sitter sikkert så ser på tv eller noe sånt. De pleier å ha lagt seg på denne tiden av døgnet.

"Violet! Vent da!" Jeg snur meg og ser på Jasper. Han står i toppen av trappa og ser ned på meg. Han beveger seg sakte nedover. Han stopper i det han møter de illsinte øynene mine.

"Du har rett. Vi snakker om det i morgen." Snerrer jeg irritert tilbake og stormer ut av huset. 

-

-

-