19;

33 4 0
                                    

Pappa plasserer pizzaesken foran meg. Han plasserer CD-en i spilleren. Både han og jeg setter oss komfortabelt ned i sofaen. Jeg med hodet på skulderen, og han med armen slengt rundt skulderen min.

"Akkurat som før.." mumler han. Både han og jeg vet at det ikke er som før. Mamma mangler, og det merkes. Mamma pleide å klamre seg til meg og leke med lokkene mine samtidig som hun bombarderte meg med kyss mens pappa satte på filmen. Da vi så på filmen satt pappa med en arm rundt hver av oss. Utover kvelden pleide jeg å bli søvnig og sovner på fanget deres. Pappa pleide alltid å bære meg opp for å så pakke meg inn i dyna.

"Om bare mamma kunne vært her.." mumler jeg ned i skulderen hans. Skulderen hans synker. Et lavt sukk forlater leppene hans. Han klemmer meg enda nærmere seg og stryker med over armen. 

 Det var sikkert ikke det han mente. Han mente sikkert våres filmkvelder. Det er en stund siden sist vi hadde en sånn kveld. Før pleide vi ha minst en kveld i uken, men det har skjedd så mye i det siste at vi bare ikke har rukket det, eller at vi bare har glemt helt av det. Men vi har det nå, bare oss to for engangs skyld. 

I det siste har det vært veldig folksomt her. Enten så har Jasper eller Eleanor vært her, om ikke begge. Pappa har tilbrakt mye tid med Eleanor, og jeg har tilbrakt mye tid med Jasper. Dette har ført til at vi ikke har hatt så mye tid sammen som vi pleide, pluss stevningen mellom oss har vært veldig spent på grunn av hele greia med Eleanor. Men jeg har begynt å godta det mer og mer, selv om hun er kanskje dobbelt så gammel som meg, og pappa er dobbelt så gammel som henne.

"Hallo!" Eleanor kommer inn i stuen med et stort smil klistret på leppene. "Unnskyld for at jeg er sen, det var så mye mas på jobben, og når jeg endelig kom meg unna var det den køen! Men nå er jeg her! Hva har jeg gått glipp av?" Hun legger jakken sin over stolryggen på god-stolen til pappa.

Pappa reiser seg brått og går bort til henne. Hun omfavner han i en klem, før leppene deres møtes. Han trekker seg unna henne. "Ingenting, vi skulle akkurat til å starte. Bare finn deg en plass, og føl deg som hjemme." Smiler han til henne. 

Hun gir han et nikk og setter seg ned i den andre sofaen.

Øynene mine prøver hardt å få kontakt med pappa sine, men alt han kan konsentrere seg om nå som Eleanor er har er henne. Alt er som normalt da. Men jeg trodde bare at det skulle være oss to i dag? Som før. Pappa og jeg foran tv-en med pizza og masse godt helt til langt på natta, akkurat som det pleide å være. Det var nå vi skulle få en pause fra alt, bare oss to sammen. Ikke noe Jasper, ikke noe Eleanor.

-

-

-

Det er så sykt lenge siden sist! Jeg beklager så mye, men det har vært så mye å gjøre. Det har bare vert prøve på prøve på prøve, og masse innleveringer innimellom. Jeg er allerede utslitt.

Dessverre tviler jeg på at de kommer til å komme ut noe mer i høstferien, for jeg har en prøve jeg må øve til, fransk lekser jeg må gjøre, engelsk fremføring jeg må jobbe med, og en stor naturfagsoppgave som skal leveres på mandag neste uke som jeg ikke har startet på. Så dessverre. 

Men uansett så fikk dere et nytt kapittel nå, som jeg akkurat ble ferdig med. Håper dere koste dere og snakkes på neste!

Broken HeartWhere stories live. Discover now