Broken Heart

9;

Mrs.Thompson setter seg ned ved siden av meg.

Hva gjøre hun her? Hun burde skjønt nå at jeg ikke ønsker å ha noe med henne å gjøre, men jeg tok feil. Hvordan kan hun ikke skjønne det? Alle scenen jeg har laget siden hun kom burde røpet meg, men her sitter hun sammen med meg. Alene, i mørket.

Hun snur seg mot meg. Blikket hennes låser seg på meg. Jeg snur ryggen til henne, og snøfter. "Hvordan går det?" Spør hun. Hånden hennes legges trøstende på skulderen min. I et like sekund ser jeg annet enn svart, men det forsvinner like fort som det kom.

Tror hun en hånd på skulderen, og par trøstende ord skal fikse dette. Jeg tror ikke det. Jasper kan ikke engang fikse dette. Jasper fikser alt, men jeg tviler på at han kan fikse dette. Men hva er det egentlig å fikse?

Det er ikke en ordentlig grunn jeg er sur for. Pappa dater læreren min, og første gang jeg møtte henne som kjæresten til pappa frir han. Hva er det å være sur for? Ikke noe av dette har noe med meg å gjøre. I et kjærestepar er det bare to stykker, ikke tre. Jeg har ingenting med dette å gjøre. Ennå reagerer jeg som jeg gjør.

Jeg er nok mer såret enn jeg er sint. Det at pappa faktisk går videre er nok det som sårer mest. Aldri hadde jeg trodd en dame pappa møtte på tinder skulle bli hans neste kone. Aldri hadde jeg trodd han i det heletatt kom til å få en neste kone. Jeg trodde det bare kom til å bli en god gammeldags flørt, ikke noe seriøst sånn som dette. Han fridde til henne. Han vil være med henne resten av livet.

Jeg snur meg mot henne og borrer blikket mitt inn i henne. "Ser det ut som-" Månene lyser på noe glitrende på fingeren hennes. Kan hun ha- Nei, hun kan ikke ha sagt ja? Sa hun virkelig ja? Hvorfor? Hva skjer med universet?

Hun trekker hånden til seg og dekker til ringen.

I det ene øyeblikket er alt perfekt. Alt er sånn det skal være med meg. Alt er sånn det skall være med Jasper, oss. Alt er sånn det skal være med pappa. Det neste øyeblikket er alt ødelagt. Bare på grunn av det hunnbeistet. Hun ødela alt!

Jeg savner mamma. Ingenting av dette ville skjedd om hun var her. Om hun var her ville alt vært perfekt. Men om hun var her kunne det vært en sjanse for at jeg ikke var sammen med Jasper. Det kunne vært en sjanse for at jeg hadde sett han gå gjennom gangene med en annen jente. En mer perfekt jente, uten bagasje, ikke meg.

Det hadde knust meg. Jeg elsker han. Han er helt fantastisk. Hver gang han er i nærheten våkner sommerfuglene i magen. Smilet vokser til ørene, og humøret endres til det beste. Er det sånn pappa føler det med Mrs.Thompson? Føles det som om han blir forelsket i henne på nytt hver dag? Føles det ut som en drøm? Har han de samme følelsene over Mrs.Thomspson som jeg har overnfor Jasper?

"Elsker du han?

-

-

-

Kisses