Solens Utvalgte

Hva er det som skjer meg?

To måneder senere var jeg skrevet ut av sykehuset. Men skolen hadde ikke startet for det. Brannvesenet hadde lett i timesvis i hver krik og krok av skolen vår, men de hadde ikke funnet noe. Så skolen skulle begynne så snart alle apparatene og mattene var blitt tatt bort.
Ingvild og jeg møtte opp på klubben vår hver lørdag igjen, og den siste lørdagen før skolen skulle starte igjen skulle jeg ta med mat.
Jeg våknet ekstra tidlig for å kunne børste det veldig lange håret mitt, og spurtet ned den gamle trappa vår så stille som mulig i tilfelle Ariel var sånn halv våken.
Inne på kjøkkenet tok jeg med den halve pizzaen som hadde blitt igjen etter jeg og Ariel hadde bestilt den i går.
I går hadde Ariel og jeg hatt en jentekveld når mamma var borte. Vi hadde bestilt pizza, leid en film og poppet masse popcorn. Der satt vi i stua og spiste pizza og popcorn, så på film og snakket om alle på skolen vår. Det er godt å ha en søster iblant.
Etter pizzaen, tok jeg med en halvfull pakke med sjoko frokostblanding som både jeg og Ingvild likte så godt, og jeg tok med litt kjeks og en allerede blandet ut vannmelonsaft. Jeg stappet alt oppi en kurv, og spurtet opp på rommet og fant ipoden min og høyttalerne som hørte til, og stappet det oppi kurven etterpå. Så løp jeg ned til gangen som, etter min mening, var på størrelse med en sko eske og tok på meg den gamle jakken til Ariel og satte avsted i de nye joggeskoene mine.
Ingvild satt i den vanlige blå sakkosekken sin og smilte til meg fra øre til øre. Jeg smilte tilbake og holdt frem kurven.
"Herlig! Hva blir det til lunsj?" Spurte hun, og gned hendene sammen slik hun alltid gjorde.
Jeg satte meg høytidelig opp slik jeg pleide å gjøre, og begynte å dra frem tingene en etter en.
"I dag blir det halvspist pizza, sjokoflakes, kjeks og vannmelonsaft," sa jeg så høytidelig jeg kunne.
Vi begynte å spise på pizzaen, mens vi mumlet lavt til hverandre om alt og ingenting.
"Det glemte jeg nesten," brøt jeg plutselig ut og tok frem kurven min igjen. "Jeg tok med noe musikk,"
Jeg trakk frem ipoden og høyttalerne mine, og satte på den nye sangen all about that bass på full trøkk.
Ingvild hoppet opp å begynte å danse til musikken. Jeg lo, og begynte å danse jeg også. Vi danset gjennom hele sangen, og hele neste sang også som var youre lips are moving av samme artist som den første.
Så kom fireflies, og da satte vi oss ned.
"Hva har du med deg?" Spurte jeg og kikket diskré på gymbagen bak henne.
"Jeg har med," startet hun og trakk frem gymbagen. "Dette,"
Hun trakk opp to solbriller, en tegneblokk med et pennal, en hårbørste og en pose med strikk som hang på. Jeg stirret ned i bagen og så en ting til.
"Du glemte den siste tingen," sa jeg og pekte på gymbagen.
"Å, jeg glemte den ikke, jeg bare ville ta den til slutt," sa Ingvild og trakk opp den ikkeglemte tingen.
Det var en bok.
"Dette er fletteboka. Jeg kjøpte den når håret ditt ble like langt som deg," hun fniste og åpnet opp fletteboka. Det var kjempe mange forskjellige fletter der.
"Velg den du synes er penest, så skal jeg leke frisør for en stund," sa Ingvild og holdt boken helt opp til øynene mine. Jeg trakk den ned, og valgte en flette som gikk over hodet og ned i et veldig pent mønster.
Ingvild satte seg ned rett bak meg og begynte frisørleken sin med å børste håret mitt. Etter en time hadde hun funnet ut hvordan hun skulle gjøre den kompliserte fletten, og begynte å forme håret mitt etter bildet. Hun konsentrerte seg veldig, så jeg satte meg for å lese.
Etter en ny time hadde hun blitt ferdig å flette og jeg tok forsiktig på fletten.
"Det er nydelig," mumlet jeg og smilte til henne. "Takk,"
"Ingen årsak. Jeg legger denne i kommoden, til en annen gang du trenger å flettes," smilte Ingvild.
Vi drakk veldig mye saft, spiste veldig mange kjeks, og spiste nesten helt opp sjokoflaksene.
"Vi bør nesten ta med en do hit," spøkte jeg etter mitt femte glass med saft.
"Jeg skal huske det til neste gang," spøkte Ingvild tilbake, og gjorde en kjapp grimase til meg før jeg gikk ut.
Jeg hadde akkurat funnet en fin plass å gå på, når jeg kjente at jeg ikke måtte på do lenger. Ikke som om jeg hadde gått, men som om jeg aldri hadde måttet gå. Jeg begynte å gå tilbake når jeg falt og landet oppi en tornebusk. Jeg ville rope til Ingvild, men ville ikke gjøre henne beskymret. Så jeg begynte å gå opp derfra. Når jeg endelig hadde kommet ut, var buksebenet mitt opprevet, foten min var full av kutt og torner og ansiktet mitt hadde fått et par rift i veien også.
Det eneste som ikke var ødelagt var fletten.
Da Ingvild hørte at jeg kom inn sa hun:
"Det var da svært så lang dopause,"
"Jeg gikk ikke akkurat på do," hvisket jeg stille. Ingvild kikket opp, og gjorde store øyne.
"Herregud, hva har skjedd med deg?" Ropte hun og slengte boka fra seg.
"Jeg bare falt i en tornebusk," hvisket jeg og så ned. Ingvild holdt rundt haken min og kikket på alle sårene i ansiktet mitt.
"Vi må få deg hjem til et førstehjelpsrin," sa Ingvild, før hun stoppet.
"Hva er det som skjer med sårene dine?" Spurte hun forsiktig. "De lukker seg jo!" Ropte hun forferdet.
Og hun hadde rett. Alle sårene mine lukket seg omhyggelig. Og snart hadde jeg ingen sår igjen. Ingvild tok jakken sin og tørket vekk blodet som fortsatt var igjen.
"Alt er borte, alle sårene er borte," hvisket hun og stirret på stedet hvor en stor rift hadde vært for få sekunder siden.
Hva er det som skjer med meg?