Solens Utvalgte

Det siste trinnet av transformasjonen

Det var fredag. Skolen vår skulle bli intervjuet på direkte TV, etter at vi hadde vunnet første plass i en tegnekonkurranse mot alle skolene i hele norden. Mitt bilde av Dewi Matahari ble vinnerbilde etter at frøken Bodge hadde sendt inn tegningen min. De skulle komme til lunsjen og intervjue en og en av klassene, vår klasse skulle bli i siste timen.
Dette var også en dag da sola og månen skulle stå på samme himmel. Jack og jeg skulle stå under sola og månen idet de kom nærmere hverandre enn de hadde vært på mange tusen år.

I friminuttet gikk vi inn i forsamlingsrommet under skolen og så Ingvild sitte og lese i boken sin.
"Og de lykkelige menneskene gikk inn i undergrunnshulen," mumlet hun.
"Hei," sa jeg og vinket til henne. "Hva gjør du?"
"Jeg planlegger å skrive en bok, om dere to, om alt som skjer med dere," sa Ingvild og smilte. Hun blunket diskré til meg og jeg fniste som svar. Så hørte vi alle jentene komme og sette seg i trappen.
"Har dere hørt om alt det rare som har skjedd med Rapunzel i det siste eller?" Hørte jeg Pernille si.
"Ja, det er skikkelig rart," kom det fra Fiona.
"Dere har hørt om det pappaen min er og gjør ja?" Hørtes det fra Julie. "Tenk om det er Jack og Rapunzel som er de to?"
"Det er umulig," hørte jeg alle mumle, men så begynte de å mumle at det kunne være slik. Jeg skikket desperat på Jack, og han hadde et like villt blikk i øynene.
"Det får vi sikkert finne ut av snart," sa Julie og viftet med håret. Jeg hatet når hun viftet med håret! Så gikk de.
Da tiden var kommet for intervjuet, satte alle seg på plassene våre. Nyhetsdamen snakket med alle sammen, men mest med meg og Jack og Ingvild.
Så var skoledagen over.
Jeg gikk ut og begynte å gå hjemover. Jack hadde glemt igjen pinnen sin, så jeg skulle møte han hjemme. Når jeg kom til et veikryss, så jeg en vegg av guttene fra klassen, og bestemte meg for å ta en annen vei. Men bak meg sto det enda en vegg med gutter. Jeg var innringet, og jeg var fanget.
Fremst av guttene sto Julie med nyhetsdamen og kameramannen hennes. Alt var direkte, og jeg var hovedpunktet.
Hva var det som skjedde? Hva ville de meg? Var dette en plan fra Julies side for å få meg til å dumme meg ut direkte? Jeg tenkte å bryte meg gjennom veggen av gutter, når jeg så Jack i enden av veien. Jeg stirret inn i øynene hans, et taust hjelp fra min side, og han begynte å løpe til meg. Han brøt seg gjennom veggen av gutter og stilte seg vedsiden av meg.
"Hav er det som skjer?" Spurte han.
"Jeg vet ikke?" Sa jeg. Og akkurat da sto sola og månen over oss. Det var som om en dusj med stjerner regnet over Jack, og alle gispet. Nyhetsdamen hadde ingenting å si, hun bare fortsatte å stå der med åpnet munn. Kameraene fortsatte å filme.
Jack så opp mot månen som sendte stjerner ned over han. Han ble løftet opp av stjernene, også begynte det å snø midt i juni. Men bare på ham. Han tok imot snøflakene og de smeltet inn i huden hans. Den blå hettegenseren ble fylt med frost øverst på skuldrene, og så satte månen ham ned.
De andre skulle akkurat til å begynne å rope, jeg kunne se det på dem, da en dråpe solskinn falt ned i håret mitt.
Alt var stille, da blomsten på hånden min begynte å gløde. En vakker sang ble hørt overalt, før alt stilnet.
For håret mitt strålte og forlenget seg så alle kunne se. Det var blondt. Ikke hvitt som Jack, ikke falskt som om jeg hadde farget det, men som om jeg hadde blitt født med denne hårfargen. Det vokste ikke fra hårroten, men lyste fra hårtuppene. Snart var det i en stor ring rundt meg, og hvis jeg hadde tellt rett var det akkurat 27 meter langt.
Så begynte jeg å stråle. Hele meg lyste, men det føltes ikke som den gangen jeg brant. Det var som å sette seg i et varmt boblebad. Når det sluttet å lyse var jeg barbent, og den rosa sommerkjolen jeg hadde brukt første dagen blafrer lett i vinden rundt meg. Ingen sa et ord. Ikke før nyhetsdamen sprang bort til oss og ropte spørsmål vi ikke fikk med oss.
Jack stirret meg inn i øynene, og alle prøvde å presse seg mot oss.
Da skjedde det noe uventet. Jack tok armen rundt midjen min, og vi føk opp i luften.
Jack fløy med meg med seg. Håret mitt var fortsatt på bakken enda vi var langt opp i luften.
Jeg trakk det til meg og holdt fast om det som om det besto om livet.
Jack fortsatte å fly helt til vi var hjemme hos meg.
Ingvild satt allerede på trappen og ventet på oss.
"Jeg så det hele på Internett, det er overalt!" Ropte hun hysterisk til meg. Jeg åpnet døra slik at vi alle kom inn før jeg låste den fort bak meg.
"Hva var det der?" Spurte Ingvild og stirret på alt håret som fylte hele stuen. Mamma og Ariel var på en jente tur til Paris, så jeg var alene hjemme i mange uker fremover.
"Det," begynte jeg. "Det, var det siste trinnet av transformasjonen,"