Solens Utvalgte

Hade

Treningen pågikk i tre dager. Jeg lærte meg å håndtere luften også, men jord og ild holdt de langt unna meg.
Med en gang jeg var i monteret mitt, begynte jeg å file på titanarmbåndet mitt med neglefilen jeg hadde tatt fra presidenten etter kraftutbruddet mitt. Jeg hadde nesten filt helt gjennom den tredje dagen, men så kom vakten inn og hentet meg. Treningen ble bare å skyte ned noen dukker, klatre gjennom et par hull i veggen og blåse vekk et par uniformer. Etter dagen jeg hadde gjort presidenten klissvåt hadde han begynt å ta på seg regndrakt og uniformene sto parat med paraplyer klare. I tilfelle jeg ville ha en ny latter.
Da jeg kom tilbake til monteret mitt begynte jeg å file igjen. Det var søndag så museet var tomt. Jeg filte i to timer før titanarmbåndet falt i bakken med et klonk. Jeg listet meg mot Jack på den andre siden av glasset.
"Jack!" Hvisket jeg så høyt jeg kunne. Jack kom krypende mot glasset.
"Jeg kommer nå," hvisket jeg og viste hånden der armbåndet en gang hadde vært.
Jeg gikk sakte mot døren. Jeg strakte frem hånden, og vred på håndtaket. Selvfølgelig var det stengt. Jeg sto klar, og skjøt en lilla kule som slo døren helt ut. Alarmen hadde blitt ødelagt, og skulle ikke bli fikset før dagen etter. Jeg smilte. De skulle nok ha ønsket at alarmen var blitt fikset i dag slik som general Cold hadde foreslått.
Jeg listet meg ut, og slo ut døren til Jack. Han kom løpende mot meg, og løftet meg opp i armene sine. Det var gått så lang tid uten at jeg hadde kunnet røre ham, så jeg klemte han for harde livet. Jeg trakk meg litt unna, og kjærtegnet ansiktet hans mens jeg prøvde å huske alle ansiktstrekkene. Jack gjorde det samme.
"Kom, vi må dra," hvisket Jack. Jeg bare nikket. Han trakk seg forsiktig unna klemmen, men grep hånden min. Så listet vi oss gjennom gangen på vei mot utgangen.
På veien gikk vi innom lageret og tok med oss pinnen som Jack hadde dratt med seg under isen, før vi fortsatte å gå. Vi gikk i evigheter, og til slutt ble det morgen. Jeg fryktet vi ikke hadde lang tid igjen før de ville dra for å hente oss for så å se oss borte, så jeg trakk hånden til Jack med meg og gikk enda litt fortere.
"De kommer til å lete etter oss snart," hvisket jeg. Jack nikket.
Noen minutter senere begynte røde lys å blinke, og alarmen ulte over alle gangene. Mange trampende støvler ble hørt bak oss. Vi begynte å løpe. Løpe veldig fort. Men fortsatt hånd i hånd.
Støvlene kom nærmere og nærmere. Til vi kunne høre at de løp rett bak oss. Vi løp inn i et rom, og låste alle dører. Og der satt vi. Innestengt igjen. Soldatene banket på døren.
"Lukk opp!" Hørte jeg en grov mannstemme rope. "Lukk opp med en gang!"
Jack satt med hendene rundt meg og kikket rundt omkring for en utvei. Plutselig hørtes et smell, og døren føk opp. Før soldatene rakk og komme inn, satte jeg en boble rundt døren som ikke ville bryte så lett. De fortsatte å slå skyte og sprenge på kraftboblen, men til ingen nytte. Men kraftboblen vil ikke holde for evig heller.
"Ser du en utvei?" Spurte jeg med sammenbittet tenner. Jack så opp mot taket, og øynene lyste opp.
"Luftventilen! Den fører rett ut. Jeg kan høre fuglene synge rett utenfor!" Sa Jack. Jeg kikket opp på luftventilen.
"Den er ikke stor nok for deg, vi må finne noe annet," sa jeg.
"Det er ikke noe annet," sa Jack. "Du må komme deg ut,"
"Nei! Jeg drar ikke uten deg!" Ropte jeg.
"Du må. Jeg klarer meg fint, bare kom tilbake og hent meg senere," sa Jack alvorlig.
Et smell hørtes. Kraftboblen ville ikke holde mye lenger.
Jack trakk meg bort til luftventilen, og jeg skjøt den mange meter opp i lufta. Jeg kikket på Jack, for den siste gangen på lenge. Tårene begynte å renne over, men Jack bare tørket dem vekk. Jeg prøvde å smile, men klarte det ikke. Jeg rakte ham neglefilen, i tilfelle han også ville komme seg ut.
"Det vil gå bra," hvisket Jack til meg. Et nytt smell hørtes. Jeg nikket. "Prøv å finne Ingvild,"
Så gjorde han noe han aldri hadde gjort før. Han kysset meg. Ikke på pannen eller kinnene men på leppene. Det varte ikke lenge, for han måtte løfte meg opp i luftventilen. Akkurat da jeg hadde kommet meg opp hørtes det siste smellet, og mennene kom farende inn. General Cold tok tak i Jack. Men Jack bare stirret opp på meg.
"Jeg kommer tilbake og henter deg!" Ropte jeg idet de dro ham ut.
Og inne i hjertet mitt hvisket jeg et siste hade.
FORTSETTELSE FØLGER.
Neste fortelling heter hemmelig fe.
Takk for at du leste.