Solens Utvalgte

Store avsløringer

Sykehusbesøket ble lengre enn den første. Jeg ble i sykehus sengen helt til Juni. Og hver dag våknet jeg til å se ansiktet til Jack kikke ned på meg. Det fine med dette besøket var at hver gang jeg våknet fra en blund var Jack der. Ingvild var der også et par ganger (mange ganger) men hun hadde jo et hjem å dra til. Så hver gang jeg våknet fikk jeg et kyss på pannen av en veldig tålmodig Jack. En gang da jeg våknet sto Jack der med en rosebukett og sjokoladehjerter.
"Hvor fikk du tak i de der?" Spurte jeg og smilte.
"Det er en gavebutikk i første etasjen. Jeg er der hver dag og stirrer på blomster som jeg gjerne skulle ha kjøpt til deg. Kassadamen merket det, og spurte om jeg ikke skulle kjøpe blomstene og sjokoladen til deg. Jeg sa at det skulle jeg gjerne ha gjort, men jeg har ikke penger. Og da kjøpte hun dem til meg," sa Jack og gjengjelde smilet før han ga meg det god-morgen kysset mitt på pannen.
En dag våknet jeg til at hele klassen var der. De hadde alle meg seg små gaver til meg, og jeg takket for alle sammen, selv om jeg var veldig bekymret for hva som ville poppe opp, skremme eller eksplodere fra den lille gaven fra Julie. Da alle fikk til kafeen en liten stund skyndte Jack seg å gi meg kysset på pannen før de kom tilbake. Jeg kastet den lille gaven fra Julie ut vinduet, og håpet at den ikke ville eksplodere en eller annen bil der nede. Da Jack gikk ut til de andre for å få seg litt mat, kom Julie inn døren min. Jeg ble øyeblikkelig redd.
"Så, Rapunzel. Du er interessert i Jack. Det er vel ikke så overraskende, man vil jo alltid ha det man ikke kan få. For Jack er min! Selv pappa har sagt at han skal skaffe meg Jack så snart han har funnet noen spesielle mennesker på jobben sin," sa hun og stoppet et øyeblikk.
"Hvilke for mennesker?" Spurte jeg.
"De har vanskelige navn, og det er veldig teit, men. Han jobber i noe som heter Den Hemmelige Krigs Foreningen. De kaller seg bare DHKF, og de leter etter noen de sier er veldig spesielle og sånn," sa hun tankefullt.
Så kom Jack inn.
"Julie, fortell Jack det du nettop fortalte meg," sa jeg til dronningen.
"Hvorfor?" Spurte Julie og viftet på håret.
"Fordi jeg vil gjerne høre det," sa Jack. Julie fortalte alt hun hadde fortalt meg, og så fortsatte hun.
"De har veldig rare navn, men pappa sier at de har utrolige krefter. Det er en gutt og en jente. De har tenkt å gjøre dem om til krigsvåpen og overta alle de andre verdensdelene. Hva heter de igjen?" Hun mumlet noen rare navn før hun tok opp telefonen og slo et nummer. Det ringte to ganger før en mannstemme svarte.
"Pappa, hva het de spesielle?" Spurte Julie. Hun nikket før hun la på.
"Han vet ikke hva de heter, sånn navnene deres men han vet hva de troende kaller dem," sa Julie og smilte til Jack.
"Hva heter de da?" Spurte jeg med skjelvende stemme.
"De heter Dewa Bulan og Dewi Matahari," sa hun og viftet med håret.
Jacks blikk møtte mitt før Julie gikk ut av rommet.
"Dewa Bulan og Dewi Matahari, det er jo oss," sa Jack med en stemme like skjelvende som min.