Solens Utvalgte

Naturkraft

Når jeg våknet lå jeg i monteret mitt. Jack lå med pannen presset mot glasset. Jeg prøvde å løpe mot han, men kunne ikke reise meg. Jeg hadde fortsatt mange kutt og sår overalt. Jeg krøp mot glasset mens jeg presset tennene hardt mot hverandre.
"Hva skjedde?" Spurte Jack gjennom glasset. Jeg smilte halvhjertet til han.
"Husker du hva vi leste om kraftutbrudd?" Spurte jeg. Han skjønte det og nikket til meg. Det var midt på natten, så jeg gikk til sengen min for å sove litt.
"Natta Jack," jeg hørte ikke hans avskjed før jeg gled inn i underbevisstheten.

Jeg sto i den hvite gangen igjen. Løp alt jeg kunne for å komme til Dewi.
Da jeg kom til døren hennes, skinte ikke Dewi like sterkt som hun hadde gjort.
"Hva har skjedd med dere?" Spurte Dewi.
"Vi ble tatt," hvisket jeg. "Vi var veldig viktige for noen slemme menn i uniform,"
"Hm," mumlet Dewi. "Det er ok, dere er smarte nok til å rømme. Om du ikke klarer å få ut både deg selv og Jack, må du dra tilbake for ham så snart kreftene dine er sterke nok,"
"Men hvilke krefter har jeg?" Spurte jeg med et hevet øyenbryn.
"Det er mange lille venn, men du må finne det ut på veien. Det er fryktelig mange folk som tror. De kan hjelpe deg. Men en kraft kan jeg hjelpe deg med. Det er en du trenger når du våkner igjen," sa Dewi med et lurt smil. Hun pekte på håret mitt som var like langt i drømmen som i virkelighet.
"Du vet at håret ditt lyser når du synger, men det du ikke vet er at håret ditt også helbreder. Hvis du pakker det rundt noe skadet og synger vil det forsvinne. Slik som den dagen du falt i en tornebusk, og alle sårene dine lukket seg. Det var en forsmak," hvisket Dewi.
"Hva med Jack?" Spurte jeg.
"Hva med han?" Spurte Dewi.
"Hvilke krefter har han?" Spurte jeg.
"Det må han finne ut av på veien," hvisket Dewi, før alt begynte å forsvinne, og jeg åpnet øynene.
"Jack!" Ropte jeg og banket på glasset. Han kom bort til meg og gned seg i øynene.
"Jeg fant en ny kraft. Se nå," sa jeg mens jeg pakket meg selv inn i håret mitt. Så begynte jeg å synge den samme sangen og håret mitt lyste opp. Da jeg var ferdig med å synge, tok jeg vekk alt håret og så ned på meg selv. Alle sår, fordypninger og kutt var borte, akkurat som den dagen med tornekrattet.
"Hvordan..?" Begynte Jack, men fikk ikke fullført spørsmålet sitt før en mann kom inn og dro meg ut.
Presidenten sto og ventet på meg i tortureringsrommet sitt.
"Hvordan gjorde du det!?" Brølte han til meg.
"Gjorde hva da?" Spurte jeg forvirret. Hva hadde jeg gjort nå?
"Ser du dette?" Spurte presidenten og trakk opp hånden min der et nytt titan armbånd var låst fast.
"Ja?" Sa jeg forsiktig.
"Du skal ikke kunne gjøre slik magi med det på. Hvordan fikk du håret ditt til å lyse hvis du ikke har krefter med armbåndet på?" Spurte presidenten skarpt.
"Jeg vet ikke," sa jeg og smilte lurt. "Det er vel noe dette," jeg tok opp hånden med armbåndet. "Kan forhindre eller stoppe på noen måte,"
"Hvordan?" Kom det grinete fra presidenten. jeg trakk på skuldrene og nøt å se han så forvirret.
"Det er vel bare en naturkraft," sa jeg og ble trukket tilbake til monteret.