Fem netter på Freddy's

Tirsdag (1)

Tirsdag kl. 00.00

Jeg satte meg godt tilbake i kontorstolen forann pulten på kontoret. De eneste lydene i rommet var noen elektriske lyder og during fra viften som sto og blåste kaldt i fjeset mitt. Jeg slang beina opp på bordet og dro frem Ipad-en med tilgang til overvåkningskameraene.
- Letteste jobb ever! Lo jeg lett for meg selv. Telefonen som plutselig ringte på skrivebordet fikk meg til å tenke på jobben som noe viktig. Jeg lyttet nøye til den skurrete stemmen som fylte rommet.
- Halo... halo?
- Hei! Sa jeg tilbake.
- Uh.. jeg ville bare lage et opptak til deg, så du kunne få vite alt du trenger på din første natt...
Jeg klasket meg selv på pannen. Hadde jeg begynt å prate med telefoner nå?!
- Bla bla bla... informasjonen for uken ja... jeg går ut i fra at vi fokuserer på en uke om gangen...
Jeg fant ut at dette kom til å ta litt tid så jeg dro opp mobilen fra veska mi på gulvet. Jeg sjekket alle sosiale medier for å finne en person jeg kunne chatte med store deler av den treige natten. Telefonfyren fortsatte å babble. Jeg fikk bare med meg noen ord om gangen.
- bla bla bla... et magisk sted for barn og voksne... bla bla bla... ikke noe å beskymre seg om... bla bla bla... bittet i 1987...
- Vent hva?! Skrek jeg plutselig og kastet meg over telefonen. Jeg spolte den tilbake, på en eller annen ubeskrivelig måte, og lyttet nøye etter.
- Hva søren skjedde i 87? Spurte jeg meg selv. Jeg lyttet med spisse ører.
- Så... bare vær litt forberedt, fordi de forskjellige karakterene pleier å vandre rundt. De går på en måte inn i en fri modus om natten, fordi noe kan gå galt med dem hvis de blir stående avslått for lenge... uh.. ja.. de pleide å få lov til å gå rundt på dagtid også, men så var det Bittet i 1987. Ja.. det er utrolig hvordan et menneske kan leve uten den fremste delen av hode, vet du?
- Hva i huleste?! Jeg grøsset ved tanken.
Personen fortsatte å prate...
- Ja... eh.. det er en liten risiko ved denne jobben.. eh.. hvis de ser deg vil tro at du er en av de metall robotskelletene uten kostyme på, og siden det er mot reglene her, vil de dytte deg inn i et tomt Freddy kostyme... og siden det er så mange ledninger, metallbiter osv. kan dette føre til at du blir skadet... eller dør... eh..
Jeg skrudde av lyden på telefonen og satte meg i fosterstilling.
- Hva i huleste har jeg gjort?! Hva har jeg gjort?!
Et lite sekund trodde jeg at jeg hadde blitt helt gal. Jeg satt krøllet sammen i stolen, stirret rett frem og kaldsvettet av frykt.
- Jeg kommer til å dø... jeg... jeg... jeg kommer til å dø.. sa jeg med en skjelvende stemme. Jeg slo vifta av med en rask bevegelse. Det var da jeg oppdaget et hode. Nei.. ikke et vilke som helst hode, men et Freddy hode. Det så helt tomt og harmløst ut på gulvet. Jeg plukket det opp og en liten lapp falt ut. Jeg leste den og følte at litt av frykten fløt ut av meg. "Tenkte det ikke var rettferdig at du bare satt der og ventet på å dø, he he... du kan ta dette tomme Freddy hodet på når noen kommer inn. De vil da tro at du er Freddy og forsvinne..."
- Yes! Endelig noe bra! Jeg pustet lettet ut. Og gjorde meg klar med Ipad-en, lummelykten og Freddyhodet. Klokken hadde nettopp blitt 04.00.

---

Halo... halo? He he, bare tuller. Endelig ferdig! Ha ha! Tok sin tid å få oversatt noen deler av PhoneGuys telefonsamtale... såklart tok det jo litt tid å skrive selve teksten min også... Jepp, har vært veldig treig. Hvis ikke jeg hadde hatt skrive-maraton på min andre bok (Lets rule this world 2) hadde nok denne delen kommet ut fortere... men ja ja. Ferdig i hvert fall! Det skal ikke ta så lang tid til neste del da, det lover jeg! Oki, mer har jeg ikke å si... :)
Uh... snakkes! ;)
- Marianne987