Fem netter på Freddy's

Torsdag (2)

Torsdag kl. 04.00

- Velk...velkommen til Freddy Fazbears pizzeria! Ropte Toy Freddy plutselig ut. Jeg var egentlig forbredt på at de skulle angripe meg, men Toy Freddy kom mot meg og ga meg en stor bjørneklem. Jeg ble bare stående helt stiv av frykt. Er dette noe lureri? Skal de få meg til å føle meg trygg og så angripe? Er de virkelig så smarte?
- Heeeeei Toy... Freddy... jeg gikk noen steg bakover for min egen sikkerhet.
- Hva... hva gjør du he...her? Toy Chica begynte å undre over flere ting som fikk meg enda mer nervøs.
- Jeg er i hvert fall ikke nattevakten! Sa jeg og lo litt svakt.
- Nei... det kan du ik..ikke være... du er alt for li...liten. Toy Bonnie klappet meg på hodet. Jeg bare fortsatte å rygge bakover mens jeg lo svakt. For liten? Så... de tror jeg er en av ungene som pleier å være på restauranten på dagtid? Utrolig!
- Dere... kan dere spille en sang for meg på senen? Sa jeg med den mest barnslige stemmen jeg klarte, mens jeg så på dem med store valpeøyne.
- Klart...klart det! Toy Freddy og gjengen forsvant ut av rommet og nedover gangen.
-Phoo! Pustet jeg lettet ut før jeg satte meg på stolen igjen. Jeg fikk desverre ikke sjekket kameraene men jeg hørte at alle Toy karakterene befant seg på senen igjen. Jeg hørte musikken inn på kontoret.
- Lettlurt!
BB var jo som sagt ute på frifot og jeg hørte han kravle inne i venstre ventil. Jeg handlet raskt og fikk skøvet noen esker og noen småsaker foran ventilen som blokerte den perfekt.
- Halo? Jeg hørte BB på andre siden av de fulle pappeskene. Jeg fikk latterkrampe av hendelsen.
- OMG! Haha! Herregud BB! Haha!!! Jeg lo så mye at tårene begynte å trille. Jeg klarte ikke å stoppe. Før jeg visste ordet av det befant det seg en rar skikkelse inne på kontoret mitt igjen. Jeg stoppet brått å le. Det så ut som en skyggefigur av Bonnie, men det var vanskelig å se, på grunn av mørket. Jeg prøvde å lyse på den men glemte helt at bateriprosenten var ute.
- Hvem er du? Jeg følte meg veldig dum etter å ha stilt en skyggefigur et så dumt spørsmål. Den bare fortsatte å stirre på meg med kritthvite, lysne øyne.
Ding, ding, ding, ding! Yay!!!
- OMG!! Jeg overlevde!! Ja!! Yes!!
Skyggefiguren forsvant og jeg pakket sammen sakene mine. På vei ut døren møtte jeg Jeremy igjen.
- Hei! Sa jeg i tipp topp humør, etter at jeg faktisk hadde overlevd.
- Hei. Svarte Jeremy kort bare.
- Du, hvordan gikk det med Marionette?
- Hun venter på reperasjon. Store deler av "skjelletet" på roboten er knust eller bulket.
- Det var da synd å høre. Sa jeg kort og fikk skyldfølsen tilbake.
- Jo... ehm.. Scott tilkalte oss alle inn på et møte angående det... kl. 20.00 i kveld.
- Javell... jeg får vel møte opp da! Jeg smilte en falskt smil og fikk det veldig travelt ut døren. Jeg begynte å grue meg svært til i kveld. Come on! På min femte og siste dag, blir jeg tilkalt til et møte og jeg er 99% sikkkert på at jeg blir gjennomskuet lett! Klagde jeg til meg selv, før jeg forsvant hjemover.