Fem netter på Freddy's

Onsdag (5)

Onsdag kl. 13.00

Jeg våknet brått med en følse om at jeg hadde glemt noe. Hva kunne det være? Tegneboka mi! Med alle skissene! Den ligger igjen på skriveboret på pizzeriaen!

Jeg kastet meg opp fra senga og løp inn på badet. Tok på meg en rød og hvit stripete sommerkjole, en grå jakke over og hvite sandaler. Børstet raskt gjennom håret og så spurtet ned trappen. På vei ut døren dro jeg også med meg veska mi.
-Hvor mye er egentlig klokka? Jeg snakket med meg selv i det jeg løp på fortauet mot Freddys. Jeg fisket opp mobilen.
- What?! Den er jo ett jo!
Det var ikke bare tegneblokka mi som beskymret meg, men også det med Marionette og Jeremy. Hadde han klart det alene?

Jeg ankom Freddys bare noen minutter senere. I det jeg slo opp døren kom lukten av nystekt pizza svømmende mot meg. Stedet var helt annerledes om dagen en på natta. Toy Freddy, Toy Bonnie og Toy Chica sto på senen og sang og "danset", mens barn løp rundt og foreldre pratet. Så og si alle bordene var dekket av store pizzaer. Jeg fikk brøytet meg veg gjennom folkemengden og inn på kontoret. Jeg skvatt til da jeg så noen der inne. Han hadde samme uniform som meg bare på hatten sto det "dagvakt" i stedet for "nattevakt". Han satt på stolen og bladde i noe som så ganske kjent ut i mine øyne.

- Unnskyld meg... den tror jeg tilhører meg du. Sa jeg nervøst og pekte på boken.
- Tror ikke det. Men du har ikke tilatelse til å være her. Gå tilbake til foreldrene dine nå! Sa han og glodde stygt på meg.
- Jeg har like mye tilatelse til å være her som deg! Bjeffet jeg sint. Det var i det øyeblikket jeg innså at jeg ikke hadde presentert meg og siden jeg ikke var på jobb, forstod jeg at han kunne misforstå. Jeg sukket og begynte å snakke før han rakk og svare meg.
- Sorry... ehm... du skjønner.. jeg heter Lena...
- Du. Jeg bryr meg ikke om navnet ditt. Kan ikke du bare gå å leke med de andre ungene eller noe?
- Men...
- Nope!
- Men...
- Jeg bryr meg ikke.
- Men jeg er nattevakten her! Skrek jeg frustrert til han. Den lilla dusten så nølende på meg.
- Du er Lena? Hu jenta som skulle ha utplasering her?
- Ja... jeg himlet med øynene.
- Så hva søren gjør du her på denne tiden da?!
Jeg gikk frustrert bort til han og lente armene på skrivebordet foran.
- Jeg sa det i sted! Den tilhører meg!
Jeg dro tegneblokka ut av hendene hans og gikk bakover.
- Du hadde litt av noen tegninger der, Lena. Hva er det du pønsker på? Han hvisket det hele i en creepy tone.
Jeg så meg forvirret og småredd rundt i rommet. Han reiste seg sakte opp.
- H.. hva? P... pønsker... på noe?
Han gikk sakte mot meg, som fikk meg til å rygge bakover.
- J... jeg... må... gå nå. Sa jeg, snudde meg og løp ut derfra. Jeg lå merke til at Marionette var borte fra gulvet. På vei ut møtte jeg på en annen vakt som sto og overvåket robotene på senen.
- Hei! Hva gjorde du på kontoret? Spurte han og grep tak i armen min.
- Jeg er nattevakten her.. glemte bare igjen noen saker... sa jeg nesten i panikk.
- Ro ned. Hva er galt?
- Han er galt! Jeg pekte på galingen i døren.
- Vincent?
- Ja det er han! Jeg fikk meg løs men ble stående.
- Ha! Neida. Han er ikke farlig... han er bare... ehm... litt "rar".
- Forstod det.
Vincent hadde heldigvis ikke sett oss enda, der vi "gjemte" oss i folkemengden.
- Hvis det er Vincent... da må du være...
- Jeg heter Fritz. Sa han med en vennlig smil. - Og jeg husker navnet ditt... ehm... Lena ikke sant?
- Jepp! Jeg nikket. - Men du, jeg tror jeg må stikke nå jeg... har vakt igjen klokken 00.00 så... snakkes!
Jeg oppdaget plutselig at Vincent hadde sett oss, så jeg stakk av før han rakk å legge merke til det.

For en merkelig skrue han Vincent er. Tenkte jeg mens jeg satt forann mitt eget skrivebord hjemme og stirret ut av vinduet. Men han Fritz var jo morsom. Men jeg lurer virkelig på hva som skjedde med Jeremy. Stakkars. Måtte takle det styret jeg hadde stelt i stand. Håper bare ikke han fikk skylden. Jeg tygget hardt på enden av en blyant. Håper ikke noen får skylden. Hvis Scott tilkaller oss alle til møte for dette, er jeg så ute og kjøre. Jeg kommer til å bli tatt på fersken med en gang! Enden av blyanten knakk plutselig av. Jeg så forskrekket på den.
-Jeg har virkelig er problem. Hvisket jeg og lå fra meg den oppspiste blyanten.
- Nei! Lena, ro ned! Hvis du blir anklaget for "drapet" på Marionette, så skylder du på... ehm... Vincent! Ja! Han tosken! Det kan være min lille hevn! Jeg fniste svakt ved tanken.

Jeg lente meg bakover i stolen. Jeg gledet meg egentlig til kvelden. Men egentlig mest til skiftet mitt er over. Da kunne jeg endelig få oppklart hva som skjedde med Marionette og Jeremy.