Tirsdag (4)

874 51 6
                                    

Tirsdag kl. 22.30

Jeg dukket opp ekstra tidlig den samme kvelden. Mike vandret rundt og ventet på at de siste trege gjestene skulle stikke. Hovedpersonene sto på scenen og sang og spilte den kjente Freddy Fazbear musikken. Jeg dro frem dagboken min med bildene av robotene fra drømmen min. Mike oppdaget meg og kom bort.
- Litt tidlig ute, eller?
- Hm.. ja.. hey! Har du nøkkelen til "verkstedet"? Spurte jeg trippende av spenning.
- Ja, hvordan det?
Jeg sa ingen ting, men viste han kun skissene mine.
- Så du har tegnet ser jeg? Skal jeg henge den opp på veggen for deg?
- What?! Seriøst?! Nei, tulling, jeg hadde mareritt om disse figurene, kan jeg få se robotene på verkstedet og sjekke om det er slik de ser ut i virkeligheten som på tegningene?
- Vel... ingen har tilgang til...
Jeg avbrøt han frustrert. - Men du har jo nøkkel!
- Ro ned litt da... det jeg skulle si, var at de er låst inne for en grunn, ikke sant? Så går du inn dit risikerer du livet.
- Det gjør jeg jo allerede. Veste jeg med en lav hviske stemme.
- Sa du noe? Spurte han forvirret.
- Neida! Jeg smilte et stort falskt smil. -Jeg bestiller gjerne en liten pizza nr. 5 forresten.
- Oki.. jeg sier det til kelneren.
I det han gikk forbi hvisket han noe til meg, - Tegningene dine stemmer...
Det fikk øynene mine til å lyse. Jeg burde jobbe som spådame, ikke sikkerhetsvakt, fordi jeg var tydeligvis klarsynt! Jeg små lo svakt ved tanken.

Fem netter på Freddy'sWhere stories live. Discover now