Fem netter på Freddy's

Onsdag (3)

Onsdag kl. 11.00

-Ring... ring... ring... personen du ringer er forøyblikket ikke tilgjengelig, legg igjen en beskjed etter pipeto...
Jeg la på og kastet mobilen inn i en av sofaputene.
- Mike! Hvorfor svarer du ikke!? Skrek jeg surt etter minst 10 forsøk. - Gud... hvor hard kan egentlig den dagvakten være? Tydeligvis så vanskelig at en person ikke kan svare på mobilen sin!! Arg!!!
Jeg facepalm-et en pute i sofaen.
- Herregudhvaskaljeggjørenå? Mumlet jeg raskt for meg selv inn i puta. Jeg snudde hodet mot klokken på veggen som hang og tikket.
- 11? Jeg la hodet ned i puta igjen og sukket.
- DetbetyratMikeikkeslutterførom... 3 timer! Jeg satte meg opp. -Han er sikkert fortsatt "sur", men skal jeg gidde å stikke ned? Hm... Ja, hvorfor ikke...?
Jeg kastet meg opp av sofaen og satte sandalene på føttene før jeg forsvant ut døren for andre gang i dag.

*Time skips... because I am too lazy....XD*

Jeg slo inngangsdøren åpen. Noen få personer snudde seg for å se hvem som kom inn før de snudde seg tilbake og lot tankene gli tilbake på den rykende varme pizzaen på bordet. Med bestemte skritt tråkket jeg inn på kontoret og ble møtt av Mikes overaskende blikk.
- Hva gjør du he...
- Jeg har et raskt spørsmål! Svarte jeg rolig og stoppet i gangen.
- Ja? Han så skeptiskt på meg. - Skal du liksom spørre meg 'hva gjør DU her'?
Jeg himlet med øynene over den spydige kommentaren.
- Har du nummeret til Jeremy?
- Ja... hvorfor, skal, du, ha, det?
Jeg nølte litt over hva jeg skulle si. Jeg hadde ikke forventet at han skulle spørre hvorfor, og spesielt ikke med den tonen. Han var skarp, nesten så han lurte på om jeg pønsket på noe.
- Ehm... Det har ikke du noe med!
- Jo... siden jeg har nummeret, må jeg få vite hvorfor du skal ha det.
- Come on Mike! Bare gi meg det dumme nummeret! Skrek jeg frustrert. Han bare begynte å le, noe som gikk meg på nervene. Han spilte på tolmodigheten og frustrasjonen min. For en dust!
- Hvilke nummer?
- Jeremy sitt, din idiot!
- Hvem er Jeremy?
- O,M,G Mike!! Seriøst!? Kødder du nå eller?
- Nope..
- Gaaah..! Jeg visste jeg ikke burde kommet tilbake!
- Kommet tilbake? To hender landet på hver av skuldrene mine noe som fikk meg til å grøsse. Jeg hoppet raskt til andre siden og snudde meg for å se hvem det var.
- Vincent!? Hva søren var det for!? Du skremte vettet ut av meg!
Mike lo så han falt av stolen. Lite dette var nærmest komiklubb for han.
- I dont know... Vincent heiset på skuldrene og forsvant ut igjen. Han skremmer meg virkelig... noe er rart med han der... jeg vet allerede om drapene, men... er det mer? Det er nesten som at han tror at jeg pønsker på noe... vet han at jeg vet..? Umulig... eller er det mulig? Hva gjør han egentlig her på denne tiden? Har ikke han nattevakten? Herregud.. for mange spørsmål, Lena! Fokuser på en ting om gangen, og den tingen er nå å få nummeret til Jeremy fra den dusten, også kalt Mike.
Mike hadde satt seg opp på stolen igjen og fiklet med mobilen.
- Hva er det som er så viktig med det nummeret egentlig? Spurte han uten og se opp. - Jeg ser du har ringt og tekstet meg en haug med ganger.
- Ehm... det er ingen ting... jeg rødmet men prøvde å skjule det så godt jeg kunne. - Jeg må bare... ehm... takke han.. eller... si unnskyld for noe! Jeg måtte bare lyve, kunne ikke risikere noe annet. Helt ærlig følte jeg at jeg bare måtte møte han. Er det virkelig slik det er å være forelsket? Og ikke kunne tenke på noe annet en den personen?
- Javell... jeg tror på deg. Her! Mike holdt frem mobilen som viste nummeret på displayet. Jeg skrev det raskt ned i kontaktlisten på min mobil.
- Tusen takk! Smilte jeg og løp ut i resturantlokalet. Jeg sklei ned på en av stolene og skrev ned en raskt melding.
- 'Hei! Kan du hver så snill å møte meg på Freddys nå? Hilsen, Lena', Send!
Jeg trykket på send knappen og la fra meg mobilen. Sommerfuglene i magen begynte å vokse etter som jeg tenkte på hva jeg nettopp hadde gjort. Var det for direkte? Blir han mistenksom? Jaja... gjort er gjort... jeg får bare vente å se...
Det tikket inn en melding og jeg kastet meg over mobilen.
- 'Klart det, kommer om en halv time.' Leste jeg lavt. Yes!! Yes!! Yes!!! Ordet gjentok seg skrikende i hodet mitt av glede.

*Time skips*

Jeg snudde meg brått i det jeg hørte at døren ble åpnet. En små nervøs Jeremy tråkket inn. Jeg smilte og vinket svakt til han. Han lyste opp i det han så meg og slo seg ned på andre siden av bordet, rett ovenfor meg.
-Hei. Han la hendene opp på bordet. -Hva var det du ville?
-Ehm.. Fikk jeg frem. Lena tenk!! Hva er det du har gjort nå.. Herregud!
-Lena? Hva var det du ville? Spurte Jeremy enda en gang. Jeg kan jo ikke bare si det til ham.. Det blir helt feil! Hvorfor gjore jeg egentlig dette?
-Jo... Nei.. Uhr... Jeg la hodet i hendene mine.. Hvorfor sendte jeg meldingen til Jeremy? Hva har jeg gjort nå da?
-Lena, er det noe spessielt du vil si?
-Hvorfor sendte jeg den meldingen? mumlet jeg lavt til meg selv, men høyt nok til at Jeremy kunne høre det.
-Lena, vis du vil kan jeg gå? Han reiste seg opp fra stolen han satt på.
-Nei, ikke gå.. Jeg vil ikke at du skal gå. Jeg bare.. Jeg vet ikke..
-Jeg skal ikke gå.. Jeg skal lytte på hva du har å si.
-Jeg vet ikke helt, men det kan kanskje hende at jeg...
-At du?
-At jeg kanskje har fått følelser for deg... Jeg holdt kjeft for å høre hva Jeremy skulle svare, gjøre.
-Da kan det kanskje hende.. At jeg...
-At du?
-Kanskje har følelser for deg også.. Det er helt utrolig! Vi satt å delte hva vi føler for hverandre, inne på Freddy Fazbear's Pizzeria. Denne plassen er helt utrolig.. Først blir jeg nesten drept her, så delte jeg hva jeg føler for en fyr her.

Plutselig sto Jeremy foran meg, jeg reiste meg opp. Jeg så opp på ham, og han ned på meg. Vi møttes i et kyss. Sommerfuglen gikk amok inni meg, hendte dette virkelig? Jeremy trak seg bort fra meg, og jeg kløp meg selv i armen.
-Hvorfor gjorde du det? Lo han.
-Skulle sjekke om dette faktisk skjedde.
-Det gjorde det. Lena, vil du? Han sto der, og jeg klarte ikke annet enn å gi ham en klem.
-Ja. Jeremy kysset meg enkelt på pannen.

---
Jepp! Da skjedde det! Jeremy og Lena er sammen! Kanskje jeg skal kalle dem Jerena? XD Kanskje ikke... XD
Uansett må jeg få takke min utrolige internett venninne InsainCatGrl som skrev den siste delen her! (Den siste "time skip" tingen XD) Hun er helt utrolig og hun er en fantastisk forfatter!! Det er bare pga henne at Lena og Jeremy ble sammen! :) Jeg hadde aldri klart å skrive om det, thats why I asked her! XD

Ja... Så passer jeg på å bruke anledningen til å takke for snart 6000 view, over hundrevis av votes og mange utrolige kommentarer!! Takker og bukker!!! :)

Neste kapittel kommer om ikke så lenge! Stay awesome!! :)
---