Fem netter på Freddy's

Tirsdag (2)

Tirsdag kl. 04.00

Jeg lente meg hardt tilbake i stolen. Den vippet litt bakover. Jeg små lo.
- Dette var litt morro! NEI! Fokuser! Du kan dø, husker du det! Jeg snakket hardt og strengt til meg selv. Jeg dro til meg nettbrettet og klikket meg raskt gjennom alle rommene. Jeg freaket mest ut av rommet med de tre hoved karakterene, Toy Freddy, Toy Bonnie og Toy Chica. Ellers var alt greit, helt til jeg fant reperasjonsrommet. Det lå ødelagte roboter over hele gulvet. Dette måtte være de fra 1987... tenkte jeg og fikk frysninger.
-Håper de bare ikke lever... hvisket jeg nervøst. Alt var helt stille. Jeg så gjennom kameraene for tredje gang, ingenting nytt. Batteriet var halvt. Klokken slo 05.00. Jeg var svært overasket over at noe ikke hadde beveget seg. Var det et skult kamera eller noe med denne fyren på telefonen? Jeg vandret litt rundt på kontoret. Sjekket ventilene, dørene og lette gjennom alle plakatene på veggen og alle mulige andre steder for å forsikre meg om at jeg ikke hadde havnet på noe realityshow. Nei.. ingen ting rart. Jeg satte meg tilbake på stolen og begynte å snurre rundt på den. Fortere og fortere og fortere. Så kastet jeg meg etter lummelykten og begynte å blinke med den rundt omkring i rommet mens jeg snurret i en fart på 100km/t på stolen. Det ble nesten disco der inne. Jeg hadde helt glemt at jeg hadde en jobb.
- Hahaha!!! Lo jeg hardt i mens jeg snurret rundt.
BANG! Jeg skvatt til og falt av stolen. Jeg ble sittende inntil veggen helt ør i hodet. Alt var helt trippelt og snurret rundt. Jeg prøvde å fokusere synet for å sjekke for gale roboter, men alt jeg fikk til var å lyse med lykten inn i høyre ventil. Jeg skrek til i det jeg fikk se noe lyseblått krype sakte men sikkert ut av den. Jeg begynte å hylgråte ved tanken på at Freddyhatten min lå i det andre hjørnet i rommet.
- Ikke! Ikke rør meg!! Skrek jeg til det dumme monsteret. Han krøp, reiste seg og ble stående å se seg rundt. Jeg krøp meg sammen, i full angst. Øynene hans skled over rommet helt til de stoppet på meg.
- Uæææ!!!! Forsvinn!!! Jeg fikk panikk og kastet den teite lykten rett i fjeset på den forferdelige morderen, også kaldt Toy Bonnie. Han tok noen steg bakover av slaget.
- Au! Hva, hva, hva var poenget med, med det, det?
- Hæ?
Plutselig hørte jeg den fantastiske musikken av at klokken var 06.00.
- Yes!!! Woho!! OMG!!! Yay!!! Jeg skrek og danset av glede i hjørnet jeg sto. Noe som skremte meg var at Toy Bonnie ikke hadde gått tilbake til plassen sin som Mike sa.
- Gratulerer. Han himlet med øynene men ble like vel stående.
- Skal ikke du... jeg pekte mot gangen.
- Hvorfor?
- Fordi du er en dum robot og restauranten åpner snart!! Jeg skrek til den av frustrasjon. Toy Bonnie bare så på meg med et "I don't care" blikk.
- Du vil at jeg skal si unnskyld ikke sant..? sa jeg litt svakere og klasket meg på pannen. Han nikket.
- Unnskyld, Toy Bonnie. Sa jeg og himlet med øynene.
- Alt tilgitt, lille jente. Han vandret ut av rommet.
- Lille jente? Hva søren? Hvisket jeg til meg selv før jeg tok sakene mine og forlot den creepy restauranten.