Fem netter på Freddy's

Mandag (3)

---
OMG! Snart 4000 views!! Dere er utrolige folkens!!! Dere gidder sikkert ikke en sånn lang tale fra meg nå... så... jeg går rett på sak; Tusen takk!!!
Her er fortsettelsen på storyen! Enjoy! :)
---

Mandag ca. kl. 09.00

Jeg og Goldie hadde fått pratet oss gjennom problemet og fått stablisert tankene. Vi satt begge to nå på bakrommet og så gjennom en bildebok av robotene. Det var gamle og nye bilder. Goldie pekte og fortalte om de ulike bildene. Wow, han hadde virkelig peiling på dette området. Bildene viste robotene som opptredde, lekte med barna, serverte pizza, o.l. Det var også bilder av de forskjellige festrommene i lokalet som var stappfulle av lykkelige folk. Et av bildene fikk meg til å få en hard klump i halsen. Goldie snudde seg brått mot meg i det han så jeg skvatt.
- Oh kjære Freddy Fazbear, hva er det jeg ser? Hvisket jeg svært overrakset.
- Hva er det? Spurte Goldie forvirret og så ned på det store A4 bildet i boken.
- Det der er... nei, det kan ikke være... eller? Mamma? Jeg pekte på bildet og tok en nærmere titt på det. Det var bilde av en liten gruppe mennesker med uniformer og hatter som det sto 'nattevakt' på. En av de i midten var en nokså lang, slank dame, men kort brunt hår. Hun sto ved siden av Freddy og smilte. De andre sto der også, sammen med de andre robotene, Chica, Bonnie og Foxy. Damen på bildet lignet svært på mamma. Men kunne det være henne?!
- Bare jeg hadde hatt muligheten til å spørre... hvisket jeg lavt til meg selv. Goldie nikket. Han skjønte hva jeg mente. Det ble helt stille igjen. Ingen sa et ord, vi bare fortsatte å bla i boken. Det var mange bilder fra 1987, men flere bilder fra tidligere årstall vekket oppmerksomheten min. Hvor mange år hadde denne restaurant-bedriften vært i bruk?! Bildet var av to roboter på scenen, en som lignet på Bonnie og en på Freddy. Bjørnen minnet meg svært om noen... noen jeg hadde sett før... kaninen hadde jeg aldri sett før. I det jeg la merke til fargene på dem tikket svaret inn.
- Golden Freddy!!! Skrek jeg begeistret ut.
- Hva? Spurte Goldie forvirret.
- Ikke du... roboten, det er han fra drømmen min!
Goldie så ut som et spørsmålstegn.
- Time out... hvis det er Golden Freddy... og du er Goldie... og du ble gjemt i et Golden Freddy kostyme, som var den jeg så i drømmen... må det bety... at den finnes fortsatt!
- Ja, så klart... den er helt ødelagt da... skjelettet mangler i den.
Svarte Goldie og tok hånden min.
- La meg vise deg.
Han dro meg opp og førte meg bort på det andre bakrommet, der de gamle robotene lå hengslengt. I hjørnet, bak en liten vegg, satt det en ødelagt, rusten, gull bjørn, på stølse med de andre.
- Her! Goldie pekte på den.
- Så... kroppen din er inne i den? Jeg grøsset ved tanken. Han nikket kort. Jeg kunne ikke tro at liket av et barn befant seg inne i det kostymet. Jeg turte absolutt ikke å ta en titt. Jeg ville la "han" være i ro.
- Den heter egentlig Fredbear, men etter at resturanten stengte på rundt 70-80-tallet, ble robotenes navn ukjente og Fredbear ble rett og slett kalt Golden Freddy, eller Goldie.
- Aha... hva med den kaninen. Finnes den? Og i så fall, hva heter den?
- Jeg tror den forsvant etter at de stengte, Fredbear var den eneste de "fant". Så jeg vet ikke.
- La oss for øyeblikket bare kalle han... hm.... Golden Bonnie!
Goldie smilte ved ideen min.
- Vi gjør det!
Vi forlot rommet i stillhet. Så dette er min nye familie nå? Helt ærlig må jeg si at Goldie har blitt som en lillebror for meg, noe som gjorde livet her mye enklere. De andre hadde jeg ikke sett så mye til i det siste. De går vell bare rundt og leker.. tenkte jeg og smilte. De er vel så vant til dette livet nå... så de vet vel hva de skal finne på. En glødende følse av glede strømmet gjennom meg. Jeg hadde forstått. Jeg hadde forstått dem. Forstått deres liv og deres følser.