Fem netter på Freddy's

Torsdag (1)

Torsdag kl. 00.00

-phoo... dag 4... håper ikke ting blir alt for ille... Jeg satte meg ned i stolen og åpnet srivebordskuffen som nettbrettet lå i. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne i det jeg så at Toy Bonnie allerede hadde begynt å gå rundt. I det jeg sjekket alle rommene stoppet oppmerksomheten min på et lite skilt på kamera 11. "Ute av drift" sto det med tykke blokkbokstaver. Så det var slikt det hadde gått med Marionette? Tydeligvis. Jeg la fra meg nettbrettet og lyste rundt i rommet.
- Fortsatt ingen! Godt tegn! Klokken er jo dessverre bare 00.30, da... Jeg pratet til meg selv, det roet meg som regel ned. Jeg ble sittende å glo opp i taket noen minutter. Kunne ikke bruke opp strømmen helt heller. Hadde fortsatt de lange fem og en halv time igjen.
- Hei der!
- Hva?! Skrek jeg ut forskrekket. Stemmen virket kjent men også rar og annerledes.
- Halo? Sa jeg skrekkslagen, men ventet nervøst på et svar.
- Skr.. skremmer jeg de... deg? Stemmen hakket og var svært mekasisk. Robotene!!! Jeg sjekket rommet og ventilene nøye men fant ingen. Så bladde jeg gjennom rommene i en høy fart. Jeg skvatt til i det jeg så Toy Bonnie helt inntil kameraet.
- S.. så nå se..ser du me...meg!
- Ehhh... ja... han hadde sikkert sett det røde lyset på kameraet i det jeg skrudde det på. Jeg fortsatte å stirre på han for å passe på at han ikke gikk uten at jeg visste det, noe som fikk meg til freake litt ut. Han glitchet ut noen ganger, og ble mer og mer hakkete etter som tiden fløy. Noe med denne "fritiden" dems må ha innvirkning på hovedsystemet, som sikkert slår seg vrang hver natt.
- Skal... skal jeg spille en sa...sang?
- Nei takk du.
Han tok frem gitaren sin i likevell og begynte å spille, det var i samme øyeblikk jeg byttet kamera. Jeg kunne høre gitarspillingen og den mekaniske stemmen hans helt inn på kontoret, selv om han var på den andre siden av restauranten. Jeg oppdaget plutselig at Chica hadde forsvunnet fra plassen sin hun også. I tilleg var BB på frifot igjen.
- Pokker å! Bon bon, kan du ikke i det minste hjelpe meg litt da! Mumlet jeg småstresset. I 100 raste jeg gjennom kameraene uten å tenke på batteriprosenten. Klokken hadde rundet 3. Lyden av kortslutninger og elektriske lyder fikk meg til å dø innvending. Alt ble helt svart.
- Herregud! Nei! Nei!! Gråt jeg i full panikk. -Shit! Nei! Dette er ikke mulig!!
Lyden av tungt metall nærmet seg sakte men sikkert mot meg.
- Gå vekk!!! Skrek jeg.
To lysene hvite og grønne øyne dukket opp i gangen foran meg.
- He.. hei venn!
- Toy Bonnie? Hvisket jeg svakt mens jeg krøp under pulten.
- Ska... skal jeg spi..spille en sang for de..deg? Den kjente stemmen fikk meg en smule roligere.
- Ja! Ja! Gjør det! I det han startet å spille fikk jeg samlet tankene og beroliget meg. Toy Bonnie sto på kontoret mitt og sang og spilte den typiske sangen, som de spiller på dagtid. Jeg lente hodet bakover mot veggen under pulten og pustet lettet ut. Enda flere metall fotrinn hørtes, og denne gangen var det ikke to trinn men fire.
- T..toy Bonnie, hva gj...gjør du? Det var Toy chica. Hun virket ekstremt forvirret.
- Ja, hva... hva gjør.. d..du? Toy Freddy var ikke en smule smartere selv.
- Vi har en gj...gjest! Toy Bonnie hørtes svært fornøyd ut.
- Ikke si at han skal presentere meg, eller lettere sagt avsløre meg for de to? Hvisket jeg så lavt at bare jeg kunne høre det. Jeg krøp meg sammen til en ball og lukket øynene hardt igjen. Jeg hadde aldri håpet på et mirakel så mye før i hele mitt liv!
- Gjest?
- Ja! Toy Bonnie huket seg ned foran bordet og møtte mitt forskrekket blikk. Han tok tak i armen min og dro meg ut og opp fra pulten.
- Heeeeeeeeeei... sa jeg nervøst i det de gransket meg nøye. Jeg kunne umulig være trygg nå...