Fem netter på Freddy's

Fredag (5)

Fredag ca. kl. 05.00

- Oh... my... God... brøt det ut av meg i sjokk. Jeg så hele teamet av roboter komme mot oss. 5 av dem, de forrerste, hadde svarte og hvite øyne, mens resten var normale. Spøkelses barna må være lederne for hele crewet.
- Wow! S-ser man det! To stykker i kveld! Ny rekord dere! Sa Chica stolt. Hun var en av de 5. De andre var Freddy, Bonnie, Foxy og Golden Freddy. De ledet veien. De gikk forbi Toy Chica, med de andre hakk i hæl. Nærmere og nærmere.
- Oh my God, Jeremy! Gjør noe! Og hvor blir det av Mike, Fritz og Vincent?!
- Svar på spørsmål en, jeg vet ikke! Svar på spørsmål to, jeg vet ikke!!!
- Vent! En ide falt ned i hodet mitt som lyn fra klar himmel. Det eneste som stoppet robotene var masken! Men problemet er at vi bare har en... Jeg grep tak i den fra bordet og dyttet den opp i hendene på Jeremy.
- Ta den!
- Vent, hva?
- Ta den på!
- Men jeg kan ikke... hva med deg? Han så trist på meg.
- Ikke tenk på meg... jeg vil sikkert klare meg... jeg så bort og ned i gulvet. Såklart jeg ikke ville klare meg! Jeg fortsatte; - Dette er uansett mitt problem... ikke ditt... du skulle egentlig ikke være her nå... hvis ikke jeg hadde ødelagt den dumme dukka, hadde du ikke vært her i det hele tatt! Du skulle ha kommet på jobb i dag tidlig, som vanlig, med ditt store vennlige smil! Du skal ikke lide for mine idiot feil, okay?! Jeg må ta den straffen jeg fortjener...
Jeg stoppet, han hadde sikkert forstått poenget.
- Men...
Jeg avbrøt han ved å gi han en stor klem.
- Beklager så mye for alt jeg har gjort feil... gråt jeg og slapp han. Jeg tok masken fra han og satte den på hodet hans. Jeremy var helt i sjokk, han ante ikke hva han skulle si.
Jeg sendte han et lite smil før jeg tok noen steg fremover. Han prøvde å ta tak i meg, men jeg ungikk han.
- Hade, da.. smilte jeg vennlig, men små trist, og vinket svakt til han, så snudde jeg meg mot gjengen. Jeg kunne ikke se følsene hans gjennom masken, men det viktigste for meg var at han ikke ble skadet for mine feil.
- Greit... hvisket jeg. - Hade da kjære fantastiske verden.
Jeg tørket bort tårnene rett før jeg ble angrepet av en av robotene og alt ble svart.