Fem netter på Freddy's

Torsdag (3)

Torsdag kl. 19.30

Jeg var på vei ut døren og mot Freddys. Jeg var sykt stresset og sommerfuglene i magen gjorde ikke saken noe lettere. Jeg hadde allerede skiftet til uniformen og gjort meg klar for min siste natt. Etter møtet hadde jeg nemlig planer om å bare sitte igjen der til klokken blir midnatt. Jeg møtte en haug med folk på vei inn dørene til pizzeriaen. Var dette stedet virkelig så populært?! Barn skrek og var utolmodige og foreldrene hysjet. Det var en så stor folkemengde som lagde en kø som strakk seg helt ut på parkeringsplassen, og alle ventet på å få et ledig bord.
- Unnskyld meg... sorry.. må forbi... jeg brøytet meg vei gjennom folkemengden og inn døren.
- Herregud, så mange folk... sa jeg mest til meg selv.
- Nah.. du blir vant til det. Sa en stemme foran meg.
- Å! Hei Fritz! Jeg smilte nervøst.
- Jeg kan ikke tro vi må på møte for noe slikt tull. Men hvem klarer egentlig å ødelegge en slik robot.
- Psss... vet vel ikke jeg... hehehe... lo jeg nervøst.
Jeg gikk mot kontoret der møte skulle bli holdt og møtte hele gjengen der. Det var bare jeg og Fritz som var "forsinket", selv om vi hadde kommet helt presist.
Alle satt på hver sin stol rundt skrivebordet. Jeg satte meg ned på stolen mellom Mike og Jeremy. Ovenfor meg satt Scott, til venstre Fritz og høyre Vincent. Scott kremtet før han startet.
- Dere vet vel alle hvorfor vi er samlet her?
Alle nikket og mumlet et lite "ja" untatt meg, jeg stirret hardt ned i bordet.
- Som dere vet har Marionettes endoskelleton (Vet noen hva det betyr på norsk...) blitt svært skadet og venter på reperasjon. Noen som vet noe om hva eller hvem som har gjort det?
Jeg så meg rundt på mine nåværende kollegaer, før jeg stirret rett ned i bordet igjen.
- Vel, vi vet jo med sikkerhet at Lena har noe med dette å gjøre. Sa Vincent og så stygt på meg med et flir.
- Klapp igjen! Hvordan kan du si at vi vet det med sikkerhet?! Jeg ropte agresivt mot han. Han bare lo, noe som fikk meg enda mer sinna.
- Sorry Lena, men du hadde jo tross alt ansvaret da dette skjedde. Jeremy så små trist på meg i det han påpekte at Vincent faktisk hadde rett. Jeg sukket og sank sammen i stolen.
- Noe du vil si Lena? Det var Scott som overtok igjen.
- Greit! Jeg hadde vakten, men det betyr jo ingen ting!
- Kjenner du til noen av disse tingene?
Scott holdt frem noen av delene fra musikkboksen og noe fra den ødelagte vifta.
- Nope...
Scott sukket dypt.
- Dere forstår kanskje at jeg allerede vet hvem det er?
Jeg følte at panikken bygde seg opp i kroppen igjen. Shit, shit, shit! Jeg er så gjennomskuet.
- Ta en titt på dette. Han tok frem nettbrettet og begynte å spille av et av overvåkningsopptakene. Kameraet hadde filmet inne på kontoret og han viste helle raserianfallet mitt til alle. Jeg gjemte ansiktet i hendene. Alle medarbeiderne mine fikk latterkrampe i det de så jeg kaste både musikkboksen og vifta på Marionette.
- Haha! Du aner seriøst ikke hvor mange ganger jeg har hatt lyst til å gjøre det der! Jeg fikk ikke med meg hvem av dem som sa det, jeg var mest opptatt av å gjemme meg. Scott la bort nettbrettet.
- Greit... jeg har kommet frem til at, siden du ikke er fast ansatt, og bare har utplasering her, skal du få slippe å betale for skadene. Jeg så storøyd på Scott som sukket. - dette kommer til å koste oss en formue.. han nærmest hvisket den siste setningen, men jeg hørte det, noe som fikk meg til å få skikkelig dårlig samvittighet. Denne restauranten var allerede fullpakket av roboter, de må jo ha brukt en millioner på dem, og så i tillegg skal et fjols, som meg, komme å ødelegge dem, etter kun en uke?! Bra jobba, Lena! Virkelig bra!
- Du, Scott, jeg er lei meg. Stemmen min virket svak og skjelvend.
- Vi avlutter møtet. Kom dere tilbake på jobb.
Med tårer i øynene forlot jeg rommet. Hva i huleste hadde jeg gjort?!