Onsdag kl. 00.00
Nattvakten min hadde nettopp begynt. Jeg slo meg ned i kontorstolen og dro frem nettbrettet. Jeg tok for meg et og et rom om gangen, og så nøye på detaljene på hver av robotene. Jeg samenlignet og skrev ned notater i boken min. Midt i det spennende detektivarbeidet mitt ringte telefonen brått igjen. Jeg glodde stygt på den.
- Halo... halo? ...
Jeg trykket på "mute" knappen og fortsatte arbeidet. Robotene på verkstedet var vanskelige å se, rommet var alt før mørkt og jeg kunne ikke bruke opp all strømmen heller. Før jeg visste ordet av det hadde klokken blitt 01.00. Tiden fløy kan man si. Plutselig fikk jeg følsen av at jeg hadde glemt noe. Noe viktig. Noe irriterende. Noe... Det stakk hardt i magen da jeg så at musikkboksen ikke spilte.
- Shit, shit, shit!! Skrek jeg. Marionette var allerede i gangen på vei mot kontoret mitt.
- Åh Gud! Hjelp! Jeg skrek og begynte å sveive på håndtaket til den lille treboksen, malt som en gave, som startet en barnslig musikk. Jeg kastet meg tilbake på stolen og bladde raskt over alle kameraene. Marionette var ikke til å finne noen steder. Toy Bonnie var på vei gjennom ventilen. Toy Chica var ved de ferdig dekte bordene. BB var på kontoret mitt. VENT! HVA! BB på kontoret mitt?! Jeg skrek og prøvde å lyse på han med lommelykten. Det funket ikke! Det var da jeg oppdaget at han hadde de to batteriene jeg trengte til lykten.
- Hva feiler det dere! Skrek jeg høyt.
- Hei! Sa BB.
- Uh...
- Hello!
- ok...
- Hei!
- Seriøst, slutt! Du freaker meg ut! Sa jeg og ga han et stygt blikk.
- Hahaha! Lo han skremmende.
- Vær så snill! Skrek jeg og kastet den ubrukelige lummelykten på han. Han falt bakover og ble liggende på ryggen. Han sluttet heldigvis å le.
- Hva har jeg gjort deg liksom! Sa jeg spydig og surt. Jeg lente meg bakover i stolen, med armene i kors og surnet. - Jeg hater virkelig dette stedet!
Jeg så gjennom kameraene igjen, men for ingen nytte. Jeg kunne jo så vidt se noe uten lommelykten, det var alt for mørkt. BB lå i kroken med bateriene i den ene hånden og ballongen i den andre. Jeg tok motet i meg og listet meg bort til han. Jeg hadde jo liksom ikke noe bedre å gjøre. Han følgte bevegelsene mine i det jeg dro batteriene ut av hånda hans.
- Mine! Skrek han plutselig. Jeg skvatt bakover og falt på bakken. Jeg fikk kastet batteriene inn i lykten og lyst meg om i det mørke rommet. Den digitale klokken viste 03.00.
- Ok... relax... bare tre dumme timer igjen... jeg prøvde å puste rolig ut...
---
Ferdig! Hehe! Ok, før jeg skriver neste del har jeg et spørsmål til dere lesere; Skal robotene være vennlige og bli venner med Lena, eller det motsatte? Kommenter din mening! ;) Takk! :3
أنت تقرأ
Fem netter på Freddy's
قصص الهواةLena er desperat etter en arbeidsplass til arbeidsuken på skolen. Siste utvei er nattevakt jobben på den kjente pizzeriaen Freddy Fazbears Pizzeria. Intet aner Lena om hvor forferdelig denne jobben kan gå... (Bok 1 av 4)
