Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!

Del 6

Jeg våknet med ett rykk. Hva var det som luktet? Brent? Åherrigud, nå har jeg brent ned huset også, mens mor og far er borte! Hva kommer de til å si nå? Jeg sprang ut av rommet mitt, og gikk mot trappen. I trappen møtte jeg en overentusiastisk og morgenfrisk Harry. "Goodmorning, sleepyhead! I was just about to wake you." Jeg sto der bare å måpte mot Harry. Kunne ikke få fram ett ord. Det første jeg tenkte var at jeg drømte, men så gikk det opp for meg hva som skjedde i går. "Vas happenin'?" sa Zayn på vei til badet, som tilsynelatende hadde komt seg fra i går. Jeg så ned på antrekket mitt. Jeg hadde på meg en grå pysjamas med noen tegnefigurer på. Jeg så jo ut som ett dass! Og sånn hadde jeg møtt på Harry.

Jeg sprang inn på badet, og ble helt kvalm da jeg så meg selv i speilet. Det var verre en jeg trodde. Jeg hadde utgnidd mascara over hele øyelokket, og håret mitt sto rett opp! Jeg hadde tydligvis ikke vært så nøye med å fjerne sminken i går kveld. Gikk jeg sånn da jeg og Niall satt i lysboden også? Jeg ble utrolig skjemt og flau. Jeg kunne aldri se de igjen. De ville sikkert ikke se meg heller. Jeg hadde helt glemt av svilukten fra underetasjen, hadde bare tenkt på meg selv og utseende mitt. Jeg hoppet ut av dusjen, hev på meg noen klær, og tok det våte håret i en turban. 

"How do you want your eggs? Scrambled?" Liam sto der i full kokkelering, og jeg bare nikket. Jeg fikk servert egg og bacon, og ristet skive med smør. Litt av en morgen! "The smell is Niall's fault, he insisted on making you pancakes. But that certainly failed." Alle lo. Niall bare så ned, men smilte litt beskjedent. "Don't mind Zayn and Louis, they always use a lot of time on the bathroom" sa Harry. Guttene pratet løst og moroet seg mye. Dette var en drøm!

Jeg pakket ryggsekken med vann til alle, appelsiner, litt sjokolade og noen sandwicher som Liam laget. De hadde tydligvis vært å handlet, for dette var helt andre varer enn det jeg var vandt til. Alle guttene forutenom Niall var ganske spente for dagen. Niall ville åpenbart helst slappe av, han var latere enn de andre. Det var vell en av grunnene til at jeg likte han så godt, for han hadde det moro med alt. På vei opp pustet og peset Niall veldig overdrevent. "Stop! Wait for me!" gaulet han bakerst i rekka. Alle lo.

Det var desverre litt bløtt oppigjennom bakkene, og guttene hadde ikke veldig bra fottøy til fjelltur. Niall trynet selfølgelig ned i jørmen, men vi kunne ikke gjøre annet enn å le, for det var både tragisk og morsomt og se det patetiske ansiktsuttrykket til gutten når han kavet seg ut av gjørmen. "A little help next time will be appriciated" sa han, med en sarkastisk tone. Liam virket som en skikkelig fjellgeit. Som om han aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv. "Wow, this landscape is amazing". Han knipset bilder som en japansk turist. 

Når vi var oppe, var alle helt forferdet. "Wow, this is absoultely fantastic!" sa de nærmest i kor. "It's even better than the photograph you sent us" sa Liam. Jeg måtte selfølgelig ta bilde av hver og en av de på toppen. "I'm the king of the world!" skrek Harry mot det åpne havet. De ville også ha meg med på bildene, noe som jeg selfølgelig sa ja til. Hvor ofte får du ta bilder med One Direction på en fjelltopp liksom?

Vi skulle spise sandwichene først, men Niall heiv seg på sjokoladen. "OMG! This is the most amazing thing I've ever tasted in my life! What is this made of? Fairydust?" han smattet og tygget opp hele sjokoladen, så det ikke var mer igjen til de andre. "Niall, I wanted to taste it to!" Harry såg irritert mot Niall. Niall fikk ett uskyldig ansiktsuttrykk, og de andre tilga han. Han kunne sikkert komme seg unna hva som helst med de valpeøynene.

"It's so quiet around here. It's quite inspirational actually. You don't have to worry about anything else." sa Liam. "Yeah, it's not like anyone can hear you here." sa Zayn. "You can get away with murder, easily!" sa Niall. "Jesus Christ, Niall! Are you out of your mind? You are scaring Dina!" sa Louis. Jeg bare smilte og sa: "No worries" for jeg visste at det bare var en spøk. "It's not only murder you can get away with up here. But we'll just leave it to that" Harry blinket mot meg. Jeg forsto hva han mente, og det gjorde tydligvis de andre også. Vi bare lo.

Alle var fornøyde med aktiviteten. Vi skulle først spise litt lunsj, før neste aktivitet. Vi skulle gjøre noe jeg visste Liam likte - kajakk! Jeg hadde tenkt på muligheten for å dra lengre inn i landet, ca 40 min unna for å rafte, men når havet var så blikkstille, benyttet jeg muligheten for å dra på kajakkpadling. Det kom til å bli morsomt. 

"I'll help you with that" sa Niall, og vinklet armene mine gjennom armene på redningsvesten. Han behandlet meg nesten som et lite barn da han spente fast spennen og knytte trådene. Jeg måtte bare le. Niall var ekstremt selvsikker på seg selv, og var sikker på at siden Liam klarte kajakking, skulle han klare det mye bedre. Det første han gjorde var å kolve kajakken. Vi brøt ut i latter. Niall kavet ned i det kalde vannet og Harry og Zayn hjalp han opp. Liam hadde allerede komt fint ut på fjorden. Niall vart litt flau, men prøvde å skjule det irriterte ansiktet. "I just wanted to see how cold the water was, to make sure Zayn didn't do anything stupid so he'll get in" sa Niall selvsikkert. 

"I can help you, Niall" sa jeg. Han blodnektet. Dette skulle han klare. Nå hadde alle komt ut i kajakkene sine, utenom han, som hadde kolvet tre ganger allerede. Han kom seg tilslutt oppi. Niall prøvde å hjelpe meg også, men jeg forklarte han at jeg klarte det mye bedre selv. Han tok seg i det, og padlet ut til de andre. De bare lo. 

Nok engang ble Niall bakerst. Han var veldig søt der han nynnet seg utover det vakre havet. "Wow, check that out!" sa Harry og peket på noen niser som svømte opp mot havbunnen. "Are they going to eat us?" sa Zayn, litt barnslig og komisk. 

Planen videre var at vi skulle stoppe på en holme, men Niall frarådet sterkt at Zayn og Harry skulle prøve å komme seg ut av kajakken uten brygge. Vi visste alle grunnen til at han ikke ville gå på land her, så jeg foreslo at vi dro tilbake til brygga og tok båten ut istedet. Da kunne vi grille og kose oss. Dette syntes Niall hørtes absolutt fornuftig ut, og ledet de andre tilbake til brygga. Det var bare Liam som klarte å komme seg ut av kajakken uten å bli våt, for han hadde lært fra forrige gang. Niall var den første som kolvet, men Harry og Louis følgte også tett på. Jeg skulle prøve å hjelpe Zayn, men ble sittende litt fast i kajakken hans, og vi for rundt begge to. "It was necessary" smilte jeg til Liam på vei til båten. Han visste selfølgelig at jeg refererte til videoen av han på nettet, da han falt rundt på kajakk. Han fniste.

Zayn var faktisk dreven på å kjøre båt, så jeg overlot ansvaret til han. Det var faktisk litt deilig å bare få sitte der å nyte den herlige brisen. Jeg kjente at det hadde vært en hektisk dag. Niall syntes tydligvis at Zayn kjørte litt raskt, så han gikk for å kjefte litt på han. Han kom tilbake og la hånden sin rundt meg. Jeg bare smilte til han. Vi var begge våte etter dagens "havdypp", så jeg unngikk å lene meg særlig mot han. De måtte bare ikke bli syke nå, for da kom jeg til å få problemer med manageren deres.