Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!

Del 29

DINAS POV

Jeg er så innmari sjokkert. Sant nok, han var nok veldig full, men uansett. Han kan ikke bare brase ut med det der. Klokken 04.30 om natten. Flere hundre mil unna. Hvordan kunne dette skje?

Jeg prøvde å ignorere de innkommende samtalene fra Zayn, men til slutt måtte jeg bare ta de. Han snøvlet, så jeg la på den første. Tenkte at han kanskje hadde ringt feil. Men så ringte det igjen. 

"Why'd you hang up on me?" sa han. "You're drunk," svarte jeg. Det ble stille. Så begynte å han legge ut. Jeg kom ikke til. Jeg prøvde å stoppe det. For det kom til å ødelegge hele vennskapet vårt.

Dere kan sikkert tenke dere hva han sa. Dersom du tenkte: "Zayn er forelsket i Dina," så har du rett. For det var akkurat det han sa. Rett ut. "I'm in love with you," sa han. Jeg klarte ikke å svare på det. Jeg bare måpte.

Som jeg har rota det til med det bandet. One Direction, mitt hjertes utkårende. Aldri, aldri hadde jeg tenkt at jeg kom til å møte gutta, faktisk bli kjent med dem, og aller minst, at noen av de skulle bli interessert i meg! Dette er helt surrealistisk. Åpner jeg øynene nå, har alt vært en drøm, ikke sant?

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre av meg. Kanskje jeg bare skal grave meg ned ett sted der ingen kommer til å finne meg, noen sinne. 

På skolen har ting forandret seg. Folkene har begynt å bli skrikende fangirler over One Direction, spesielt jentene som påstod at de hatet One Direction før. Jeg blir kvalm. De er innpåslitne og ekle, og prøver hele tiden å få kontakt med meg. 

En dag sjekket jeg dem ut på twitter, for de følger meg selfølgelig. I bioen til Karoline, en av de ufordragelige bitchene, har hun skrevet: "My bff is Dina Strand in my class, which know 1d and is gf with Harry Styles<333:* She's gonna introduce me<3" Vell, nei. HVA I MILDE ASPARGES LESTE JEG AKKURAT? 

Men det var ikke det verste. En av de andre, i samme omgangskretsen, har faktisk laget en stalkerblogg om meg! Hun har tatt snikbilder av meg i klassen, og postet de på bloggen. Dette må jeg faktisk rapportere, for dette er for sykt! Jeg er jo bare en vanlig jente, ikke noen kjendis! Stokk dum.

-----------

"Klasseturen til Kuwaiit har blitt avlyst på grunn av sykdomsspredning i det området vi bruker og overnatte," sa læreren. Det kom et stort gisp fra klassen, før drittslengingen kom. "Nå hadde vi innstilt oss på å dra til den drittplassen din, så avlyser du?!" skrek en gutt i klassen. Læreren prøvde å få ordet, men ble overbemannet av en gruppe elever. 

Læreren gikk ut, og kom tilbake med assistanse. Klassen fortsatte den høylytte diskusjonen, til rektor brølte over klasserommet. "E DOKKE ÆINJ BARNEHAGE ÆLLER?!" sa den store norledningen med all sin autoritet. Det ble litt stillere. "Vi har bestæmt at klasseturen går til Oxford i Storbritannia i staden," sa han. Jeg gispet. Hele klassen jublet.

Storbritannia. Oxford. En og en halv time fra London. London. Hvor Zayn bor. Og resten av One Direction dramaet, som jeg er veldig ferdig med. Veldig ferdig med. Ekstremt ferdig med.

Jeg rakk opp hånden. "Når drar vi?" sa jeg stille. "Uka før høstfærien," sa rektoren. Det er jo ikke mange uker til! Gode gud, la Zayn glemme alt han har sagt, og alt han tydligvis skal ha "følt".

ZAYNS POV

Jeg er så flau. Så innmari flau. Hva kan jeg ha sagt? Jeg har jo så mye på hjertet når det gjelder henne. Alt er bra, så lenge hun ikke vet noe. 

Selfølgelig vet hun. Jeg kjenner meg selv. I fylla mister jeg helt besinnelsen, og blir helt hensynsløs. 

For å være ærlig, så savner jeg henne. Det har ikke gått lang tid siden jeg så henne, men jeg savner å se det varme smilet hennes nesten hver dag. Jeg er til vanlig ingen klemmer, men akkurat nå kunne jeg ha tenkt meg en god, varm klem fra Dina.