Del 7

1.1K 22 1
                                    

Vi klarte omsider å ankre opp og komme oss ut på holmen. Niall tok ansvaret for sekken med mat, og Harry hjelpte meg komme i land. Noen skulle ha hjelpt Niall også, for plutselig var sekken i vannet. "Oh shit" sa han bare stille for seg selv. "Well, I don't like food anyway" sa Niall. Alle lo. Vi klarte å fiske opp sekken, og heldigvis var ikke all maten ødelagt. Vi kunne fortsatt grille pølser, men da måtte vi lage bål, for grillen var totalt søkkvåt. 

Det virket som Zayn og Liam hadde brukt hele sitt liv som villmenn i en hule. De var jo naturtalenter. De fikset bålet på null komma niks, og plutselig befant vi oss rundt ett bål med hver sin grillpinne. Niall hadde ikke akkurat vært veldig heldig idag, og han ble ikke plutselig heldig heller. Gjett hvilken pølse som knakk og forsvant i bålet? Niall sin. Vi måtte bare le, og han innså selv hvordan dagen hadde vært, og lo med.

Ingen turte å bade etter dagens kajakktur, der vi fikk føle på temperaturen i det norske hav. Vi hadde det gøy fordiom. Jeg hadde nesten komt over starstruck følelsen, men da gutta begynte å synge, ble jeg helt fangirl igjen. Men de var faktisk bare vanlige gutter som likte vanlige ting.

"I'm having such a great time. Norway is for real my favourite country, no doubt about it." sa Harry. "Greater than the UK? Such a traitor, this one" sa Louis. "What about a treasure hunt? Maybe we'll find some awesome viking-stuff!" sa Niall. "Hahah, do not come back before you found something, Niall" sa jeg. Han gikk bortover, men snudde seg mot oss. Liam så at han såg mot oss, og han sa hvisket høyt og tydelig til de andre: "Now we finally got rid of that jinx, haha". "He's totally not a leprechaun, that Ire" sa Louis. 

Niall forsto selfølgelig at alt var en vits, men han kom bort til Louis og Liam og sa: "Say it to maaah face, u bitch", så knipset han med fingrene som han var en "proud afroamerican woman". Herrigud, han var så utrolig morsom! Alle ble enige om at vi skulle dra å utforske "øya" som de kalte det. Niall begynte å gi alle navn fra Pirates of The Carribean, og jeg ble selfølgelig Elizabeth, og han var Will. Zayn og Liam ble noen onde. "Now you can suit yourself!" sa han og refererte til de tidlegere vitsene om at han var en ulykkesfugl. 

Alle sprang til hver sine sider av holmen. Jeg gikk langs et berg, men klarte selfølgelig å slå foten i en stein. Jeg klynket litt. "Au!" Niall var på stedet øyeblikkelig. "Oh dear God, what happend?" sa han, sykelig av bekymring. "Nothing to worry about" smilte jeg mot han. Foten min var ikke engang forstuet, men Niall fikk det for seg at nå var han prinsesse i nød, og han måtte redde meg nærmest fra døden. Han tok tak i meg, og bar meg med armene sine. "Niall, this is totally not nessecary!" sa jeg, og lo litt. Situasjonen var jo bare morsom, og kanskje en smule pinlig. "No, I'm never letting go of a maid in destitution" sa han ridderlig. 

"What happened?" sa Liam da Niall kom bærende på meg. "Nothing" sa jeg, men Niall overdøvet meg. "Dina has broken her foot, and need to get to the hospital immediately before she looses it forever" sa han svært dramatisk. "For realzzzz?" sa Harry og løftet øyebrynet. "I'm probably dying to" sa jeg, og alle lo. Plutselig endret Niall rolle. "Now I'm capturing your bride!" sa han, og sprang avgårde med meg. Jeg hylte litt, men bare på moro. Guttene følgte etter. "If you come any closer, I'll eat her!" sa han skrekkfult. "Because I'm really hungry..". Han refererte selfølgelig til den ødelagte pølsa. 

Der var faktisk en liten eng, eller ikke en eng akkurat, men en liten gressflekk med noe lyng og styr bak berget fra der vi satt. Niall kastet meg ned i lyngen og rullet seg vedsiden. Vi la der bare å så opp på himmelen. "I'm so glad I met you, Dina" sa han. "Your my kind of person". Så bra at han likte meg. "I'm glad I met you too, Niall". Jeg smilte mot han. Han hadde så vakre øyne. Jeg hadde lyst å gre håret hans bakover. Et vindkast blåste luggen min frem i ansiktet mitt. Jeg løftet hånden for å gre det bak, men traff Niall sin hånd som var i ferd med å gjøre det samme. "Your hair is so gorgeous" sa han. Jeg ble litt beskjeden og flau. 

Niall var i ferd med å legge hånden sin under hodet mitt da Harry og Louis dukket opp med noen svære pinner i hånden. "We're here to save you from this disgusting monster, princess!" sa de. Jeg lo. Niall så først litt irritert ut for at de hadde brutt inn på den måten, men så var han plutselig tilbake i rollen sin som monster. Det hele var så barnslig og morsomt at jeg ikke klarte å holde latterkrampen tilbake. 

Det hadde begynt å bli kveld. Jeg begynte å føle meg litt trist. I morgen skal jo gutta hjem.. Men jeg ville selfølgelig nyte siste tiden jeg hadde me de. Det hadde vært et eventyr. Norske Directioners kom til å bli skikkelig forbannet når de fant ut at jeg hadde skult gutta for de. 

Niall fikk prøve å kjøre båt på vei hjem, og det gikk litt mistenkelig fint. "Heheh, like I've never managed a boat before" sa han sleikt. Zayn måtte selfølgelig ta over når vi kom nærmere land, for da var Niall "så sliten". 

"I'm actully quite hungry right now. Do you have a Nandos in the area?" sa Niall og smilte søtt. Jeg bare gav han en melkesjokoladeplate. "That will do" sa han og trykte i seg sjokolade. Vi var alle litt slitne, og vi satt oss i sofaen mens vi ventet på at badene skulle bli ledige. Louis og Zayn hadde selfølgelig gått først, og ble jo aldri ferdige. Jeg hadde ikke sjekket Twitter noe særlig på noen dager nå, så jeg benyttet tiden til å oppdatere meg litt. De forskjellige updateaccountene om gutta meldte de fleste MIA, men noen hadde tydligvis sett Louis i Belgia, og Harry i New York. Nå visste jeg at jeg aldri kunne stole på alle disse accountene.

"Are you a lot on Twitter?" sa Liam som satt vedsiden av meg. "I spend a lot of time on Twitter, unfortunately" svarte jeg han, med hode bøyd ned. Jeg følte meg så utrolig skitten. "I'm not sure if I follow you, Dina!" sa Harry. "What do you call yourself?" sa Niall. Jeg vitset litt om at de sikkert fant meg i mentionene sine. "Darling, your such a stalker" sa Liam, og lo. Det var litt flaut å oppgi twitternavnet mitt til gutta, fordi jeg kalte meg: "1Dwhore". De bare lo litt. Plutselig fikk jeg to nye følgere, og det var ikke hvilke som helst. DET VAR HARRY FUCKING STYLES OG NIALL FUCKING HORAN. Fangirlen i meg sprengte av lykke. Men jeg tok det rolig. 

Louis kom endelig ut av badet, og jeg gikk for å dusje. Når jeg kom tilbake, satt alle å så lurt på meg. Hva har dere gjort nå, tenkte jeg. Liam hadde gått i dusjen etter Zayn, og Zayn kom gående nå. "Zayn, you have to follow Dina on Twitter" sa Niall. Han smilte lurt. Han tok frem mobilen, "Ok, what do I search for?" sa Zayn. Han var sinnsykt chill. Før jeg fikk svare, skrek Niall: "fuckmezaynie" og brøt ut i latter. Jeg ble dødsflau. Zayn rynket pannen og så stygt på meg. Så brøt Louis inn: "Niall changed her username when she was on the bathroom". "You ugly shit!" sa Zayn, og hoppet på Niall som holdt på å knekke sammen. "Thank you so much, Lou, for spoiling all the fun!" sa Niall irritert. "Do you think Dina thought is was funny? You embarrassed her" sa han, litt kranglete.

Niall syntest fortsatt det var utrolig morsomt, og mente at det måtte jeg tåle. "It's only us here! Who can I emberrasse her infront of?" sa han. Til slutt sa Niall unnskyld visst jeg ble ille til mote, men jeg bare skravlet det bort. Det var jo ikke så ille, men jeg følte ikke at jeg kjente Zayn så godt som jeg kjente de andre. 

Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!Where stories live. Discover now