Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!

Del 20

Dinas pov

For engangs skyld våknet jeg med ett smil om munnen. Solen glimptet gjennom gardinene, og fuglene kvittret utenfor. Jeg snudde meg over fra siden for å se Harry ligge der med lukkede øyne. Jeg så på han. Øynene hans begynte forsiktig å opne seg opp, og når han så på meg, smilte han. 

"Good morning, my love," sa han med sin hese morgenstemme. Han tok hånden min og fiklet den i sin. Han kysset hånden min forsiktig, med ett smil.

For en fantastisk morgen. En du liker veldig godt ligger vedsiden av deg, og det følels ut som du flyr på en rosa sky gjennom en evigvarende soloppgang. Når jeg tenkte på gårsdagen, ble jeg rød i kinnene. Det var som Harry kunne lese tanker, for han blunket til meg, og dro meg til seg. Vi lå i skje, med Harry sin trygge arm rundt meg.

 "Holy firetruck! What time is it?" ropte jeg til Harry, da vi hadde sovnet igjen. "Shit," sa Harry da han så på klokken, og begynte å haste med å kle på seg. Vi skulle jo reise videre med turnebussen om en time!

Harry kysset med fort på kinnet, før han sprang ut av rommet. Buksen hans var halveis nede og håret var ikke på stell. Jeg måtte le litt for meg selv når han hastet ut av rommet seende ut som det der. Han hadde hatt en røff natt, tydligvis! Men så søt han var.

Jeg satte igang å pakke tingene mine i ett hu og hast. Heldigvis hadde jeg ikke rotet like mye her som hjemme. Takk og pris.

HARRYS POV

"Were have you been?!" ropte Niall til meg da jeg kom opp på rommet. Liam og Louis hadde allerede dratt ned i bussen. "Sorry, rough night, that's all," svarte jeg uten å gå innpå detaljer. Jeg hadde ikke særlig lyst å dele de intime detaljene med gutta denne gangen. Jeg hadde på følelsen at Dina ikke ville likt det. 

Tingene mine var heldigvis forholdsvis pakket, det var vell Louis jeg skulle takke for det. 

"Where's Dina?" spurte jeg da vi kom ned i parkeringskjelleren der bussen sto. Hun måtte ikke bli sen! Vi hadde en stram tidsplan, og managementet kunne fort kutte ut Dina dersom hun sto i veien for den. 

"She's already inside with Liam," sa Louis som kom i døren og vinket oss inn.

ZAYNS POV

Det var som ett vepsebol hadde parkert i hodet mitt, og jeg fikk det ikke ut. Forskjellige tanker fløy rundt der, og den ene skrek høyere enn den andre. Jeg hater vepsebol!

Da jeg så hvordan Harry så ut da han kom tilbake, hadde jeg mine mistanker om hvor han hadde vært. Sangen min hadde vell funket. Sa jeg nettopp sangen MIN? Det var ikke min, det var Harry sin. For Dina var det Harry som hadde skrevet den. Som jeg angret.. Men det måtte bli sånn.

Planen min om å unngå Dina, fungerte ikke så bra. Desse følelsene jeg har, fortsetter bare å vokse. Jeg aner ikke hvorfor. Alt jeg vil, er at de skal forsvinne. Da hadde alt vært så mye enklere. 

Dina og Liam hadde allerede satt seg i sofaen, så jeg slengte meg ned på den helt andre siden. Niall satt seg vesiden av meg, så da unngikk jeg vertfall å måtte sitte klistret sammen med Dina hele den lange turen.

Niall og Dina kom utrolig godt overens. De skøyet og tullet hele tiden, og hadde ofte kroppskontakt. Jeg ble med ett sjalu. Jeg hadde jo ikke noen grunn til å bli sjalu, men alle som nærmet seg min Dina, mislikte jeg umiddelbart. Sa jeg nettopp MIN Dina?! Jeg skjerpet tankene mine, og skrudde på iPoden min. Dere tror vell at jeg hører på N*Sync nå, men det finnest jo så utrolig mange band som er bedre. Jeg shufflet meg gjennom Michael Jackson til Brandi Carlile.