Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!

Del 28

DINAS POV

"I've had a great time here in London!" sa jeg da jeg var i ferd med å dra hjem. Det var på tide nå. Skolen begynner igjen, og jeg må være hjemme til den tid. Det blir rart, da. Å måtte stå opp 07.30 hver dag for å sitte på skolen å sove hele dagen. Det er ikke det lukseriøse livet jeg har blitt så vandt til, sammen med guttene.

Jeg kommer til å miste kontakt med dem nå. Jeg har jo ikke lange ferier på en stund, og de er opptatt med nytt album og turneer. Det er selfølgelig trist, men det kunne jo ikke vare evig. Jeg er jo bare Dina fra et pittelite sted i Norge, de fleste ikke har hørt om engang. 

Jeg tenker på hvordan ting har forandret seg på skolen. Vil de fortsatt behandle meg som før, eller ser de på meg annerledes nå som jeg har fått litt mediepublisitet? Huff, jeg bryr meg ikke. 

Jeg hadde ikke pratet med Niall eller Liam på en stund. Vi hadde vell allerede mistet kontakten. Det er vanskelig å holde på den, når det er så mye som skjer. Alt Harry-dramaet trakk meg veldig ned, og tok veldig mye tid. 

Jeg har pratet litt med Louis på telefon, men har er opptatt med sitt. At han har funnet en jente som Trudy, gjør meg så utrolig glad. Hun er så søt og snill, og vil ingen noe vondt i verden. Vi kunne nok ha blitt veldig gode venner, om vi hadde fått litt mer tid sammen.

Harry har prøvd å kontaktet meg, men jeg vil ikke snakke med han. Det er ingenting han kan si, som gjør alt bra igjen. Jeg vet egentlig ikke hvorfor han kontakter meg i det hele tatt. Han må da vite at jeg ikke kommer til å svare. 

Zayn og jeg tok farvell i går kveld, siden jeg skulle være på flyplassen fryktelig tidlig. 

Så her står jeg da, klar til å gå ombord i flyet mitt. Jeg har hatt en fantastisk opplevelse, og fått mange gode minner som jeg kommer til å beholde resten av livet mitt. Men dette er slutten på det fantastiske eventyret jeg har hatt en del i, for min del. Nå går jeg tilbake til mitt kjedelige og lite spennende liv hjemme i Norge.

*********

ZAYNS POV

Jeg angret på at jeg ikke sa farvel til Dina på flyplassen. Det var ikke det at jeg kom til å gråte eller noe i full offentlighet, det var ikke det som plaget meg, det var bare det at jeg ville ikke se at hun dro. Nå kan jeg tenke at hun fortsatt befinner seg her i England, at hun aldri gikk på det flyet. Herregud, så dum jeg er..

Den første jeg støtte på når jeg kom til studioet, var Harry. Vi hadde ikke snakket siden hendelsen i leiligheten hans for to dager siden. Han var litt blå rundt øyet, men ikke noe seriøst. Vi kunne ikke fortsette å ignorere hverandre, så jeg gikk bort til han.

"I'm sorry 'bout your eye," sa jeg beklagende. Han bare lo. "It's forgiven, mate. I would probably have done the same thing, if I were in your shoes," lo han, og klappet meg på skulderen. Vi gikk bortgjennom gangen for å finne rommet vi skulle være i.

"So, have you talked to Dina recently?" sa Harrys hese stemme. "Yeah, but she took the flight home today," svarte jeg, unngående. Å prate om Dina var kanskje ikke det lureste, ettersom det var det som fikk meg og Harry til å bli uvenner. 

"If you talk to her, can you tell her that I really need to explain. I just want her to know the truth," sa han med sine dådyrøyne, før han åpnet den rette døren til studioet.

"We can't publish your duet with Dina on the album," sa en av produsentene. "It will not make you popular among the fans, and that will not sell albums." Å fortelle Dina dette, kom til å bli forferdelig. 

I lunsjpausen pratet jeg og Harry igjen. "I should have been a better friend in this situation, Harreh." Harry bare smilte. "We're good now, are we not?" Jeg nikket. "Girls.." sukket Harry. "Tell me about it," lo vi.