Det absolutte drømmeliv - One Direction fanfiction på norsk!

Del 22

Så mange smigrende kommentarer på forrige innlegg! Takk til alle. Det fikk opp motivasjonen, så jeg skrev et kjapt innlegg til. 

Håper dere liker det, hehe.

Shallabais!

DINAS POV

"Mandy?!" skrek Niall over hele bussen. Han forvirret, og forsto tydligvis ikke hvordan Louis hadde handlet. Alle i bussen var sjokkerte. Det ene sjokket på det andre kom over Niall. Stakkars gutt.

"How the fuck did that happen?" sa Niall. "Have you met her?!"

Niall hadde tydligvis vokset seg kvalm på Mandy, som han bare datet for å få meg sjalu. Ingen hadde snakket om henne siden. 

Mandy.. For å være ærlig, så var hun en stor BITCH. Jeg liker henne ikke i det hele tatt. Jeg kan ikke forstå at en sånn grei fyr som Louis kan like den snobben! Hvordan gikk dette til? Selfølgelig unner jeg Louis kjærlighet, MEN ikke med MANDY. Herrigud, det går en grense.

Betyr dette at Mandy kommer til å henge rundt her igjen? Tankene surret i hodet på meg. Hun kommer til å ødelegge alt. 

Louis begynte å le. Alle så bare mer og mer forvirrede ut, kanskje også sjokka. "Guys.. Seriously?" lo Louis. "Are you kidding?" Han stoppet å le, da han så at ingen lo sammen med han. 

"Jesus Christ.. Of course I'm not dating Mandy!" sa han strengt, med en liten latter på lur. Hele gruppen pustet lettet ut.

"Good.. Then I don't have to pretend that I like her," sa jeg, og sukket ut. Resten av gjengen nikket, før alle begynte å le av situasjonen. Louis hadde virkelig fått løst opp den stramme stemningen som var her før.

"So?" abrøt jeg stillheten, og så mot Louis. Datet han noen eller var alt bare en løgn?

"Oh, yee. Her name is Trudy, and she's  a genuinely nice person," svarte han.

"Can't wait to meet her!" sa Harry entusiastisk og høylytt. Louis gav han et 'stay-away' blikk, og advarte han mot å komme nær henne. Det hele var egentlig veldig komisk, og de begynte selv å le, begge to.

Den siste delen gikk veldig radigt og fort. "We're here!" ropte noen helt framme ved sjåføren. 

NIALLS POV

"Seriously, Harry. Why didn't you say something before?" sa jeg til Harry, litt dømmende. Jeg var jo fortsatt såret over hele Dina-situasjonen. "I can't help it, Niall," sa han til meg. Han virket ganske sårbar når han snakket om Dina, og det var ulikt han. 

Nei, nå skal jeg ikke forsvare han! Han tok tross alt Dina fra meg. Eller.. Teknisk sett gjorde han ikke det, men jeg likte henne først! 

"Are you mad, Nialler?" kniste Harry. Ååååå! Det var dråpen. Jeg gav han et mørkt blikk. Det er som det sier, visst blikk kunne drepe, så hadde Harry vært askestøv nå. Jeg måtte ta meg sammen for å ikke ødelegge hele bandet. Selv om jeg for øyeblikket ikke taklet trynet på Harry, ville jeg ikke la det gå utover alle.

"Seriously, Niall. You have nothing to be mad about," staterte Harry, da jeg var på vei ut. "Why is that?" var det eneste jeg klarte å svare i min irriterte sinnstemning. "Dina liked me better than you, deal with it," han slengte på de mørke krøllene som han alltid gjorde når han var selvtilfreds.

Damn you, Harry Styles. Jeg har så lyst å slå deg nå. Du aner ikke.

Jeg rota det til. Dersom jeg ikke hadde fått Mandy inn i gruppen, hadde kanskje alt vært annerledes nå. Dina så annerledes på meg fra den dagen. Forståelig, siden at det jeg gjorde var pill råttent.